Mennesker i nød bør heller få penger å handle for enn en sekk med ris, mener regjeringen. Kontanthjelp er en av satsingene i regjeringens humanitære strategi.
Kontanter, kontantkort og mobilbetaling har fått et eget lite kapittel i strategien som utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) legger fram i Arendal mandag. Kontanter er mer kostnadseffektivt og reduserer risikoen for korrupsjon og mislighold, ifølge strategien.
– Økt bruk av kontanter bidrar dessuten til å gi kriserammede mennesker tilbake verdigheten ved å styrke deres økonomi og sette dem i stand til å prioritere egne behov, skriver regjeringen.
Der utdeling av mat er blitt kritisert for å ødelegge lokale markeder, kan pengeoverføringer bidra til å støtte opp om den lokale økonomien.
Flere hjelpeorganisasjoner har for lengst begynt å gi folk i krise penger i en eller annen form, slik at de selv kan handle det de trenger på markedet eller i lokale butikker.
– Kontantbasert bistand er en av de mest betydelige reformene de siste årene, skriver Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland i forordet til en rapport om kontantstøtte som ble lagt fram i februar i år.
Her går det fram at kontantstøtte utgjorde 10 prosent av nødhjelpen i 2016, en økning på 2,5 prosent fra året før. Men det påpekes også at det er en utfordring for organisasjonene, som må endre måten de jobber på.
Regjeringen vil være en pådriver for fremme økt bruk og bedre koordinering av kontantbasert bistand, heter det i strategien. Utenriksdepartementet vil nå stille krav til organisasjonene de samarbeider med om at de må bruke kontanter der det er mest hensiktsmessig.
Den humanitære strategien peker ut hvilke områder regjeringen vil prioritere i perioden 2019–2023.
– Norge skal være en pådriver for rask og effektiv humanitær innsats. I Syria, Jemen, Sør-Sudan og mange andre konfliktrammede land utsettes mennesker i nød for vold og overgrep, og hjelpearbeidere nektes tilgang. Regjeringen vil særlig prioritere beskyttelse av barn og unge, bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold og beskyttelse av sivile mot miner og andre eksplosiver, sier Søreide.
I strategien påpekes det at Norge jobber for å få presidentskapet for minekonvensjonen i 2019.
Utenriksdepartementet varsler også at den vil samarbeide med Innovasjon Norge om å få på plass et humanitært innovasjonsprogram. Dessuten vil departementet inngå flere partnerskap med norske organisasjoner og kanskje også flerårige avtaler med internasjonale organisasjoner som vil få frie midler.
Fra og med i år har regjeringen inngått en avtale med FNs nødhjelpsfond, som vil få 420 millioner kroner årlig over fire år. Hensikten med slike avtaler er å gi organisasjonene større forutsigbarhet og bidra til at organisasjonene kan reagere raskt når det oppstår kriser.
(©NTB)