Det er ikke så hyggelig å stadig være kritisk og negativ, særlig til ting og forhold hvor intensjonen opprinnelig kan ha vært god. Men ofte er det avviket mellom tingene slik de virkelig er og slik noen søker de fremstilt som provoserer pennen mest.
Arendalsuka som avholdes i disse dager, seiler opp som en god kandidat. Den «har som mål å styrke troen på politikk og politisk debatt» og «å styrke kraften i vårt levende demokrati», som det heter i visjonen.
Initiativtaker og tidligere kunnskapsminister for Arbeiderpartiet Øystein Djupedal, har for lengst døpt Arendalsuka til «demokratiets dansegulv». Ordfører og leder av Arendalsukas råd Robert C. Nordli fra Arbeiderpartiet, sier at «Arendalsuka er blitt et verksted for demokratiet».
Etter å ha sett årets program og den endeløse listen med interesseorganisasjoner og kommunikasjons- og reklamebyråer som deltar med stands og innlegg, synes det heller som om Arendalsuka er blitt heltidslobbyistenes enn demokratiets dansegulv.
Og om man ser nærmere på program, valg av innledere og sammensetning av diskusjonspaneler fremstår Arendalsuka mindre som «et verksted for demokratiet» og mer som en arena for elitesirkulasjon og et ekkokammer hvor interesseorganisasjonene, næringslivsrepresentantene og lobbyistene møter A-, B-og C-laget av sentrale og lokale politikere for å bekrefte seg selv overfor hverandre.
Programmet fanger ikke opp den desidert største trusselen mot det vestlige demokratiet siden mellomkrigstiden – den politiske elitens og medias forsøk på å kneble det folkelige opprøret mot etablerte maktstrukturers tendensiøse avgrensning av hva som er politisk korrekt, det omfattende konformitetspresset og stigmatiseringen av alternative meninger, medias ensretting og de ideologisk fargede initiativene for å innsnevre ytringsfriheten.
Høyre-politiker og redaktør for Arendalsukas Programavis Terje Svabø, med bakgrunn fra NRK og reklamebyrået Dinamo, viser til at 2018 er preget av uro og at en «uberegnelig amerikansk president sverter allierte og hyller despoter. I Europa er vi vitne til at bevegelser som går til kamp mot det flerkulturelle fellesskapet styrker seg… Vi ser det i Norge og i våre naboland.»
I stedet for å lytte til velgerne er det åpenbart at ledelsen i Arendalsuka ikke har skjønt at presidentvalget i USA, Brexit i UK og valgene nylig i flere sentraleuropeiske land inklusive Frankrike, Tyskland og Italia utgjør en massiv protest fra store deler av elektoratet i den vestlige verden mot de globalistiske elitenes flerkulturelle eksperiment.
I Arendal er det først og fremst eliten som møter hverandre og får bekreftet seg selv og deres egne meninger gjennom et ensrettet pressekorps. De spiser og drikker og overnatter på skattebetalerne og velgernes regning. Det er ikke grasrota og den jevne velger du finner på tilhørerbenkene eller på utestedene. Det er sikkert bra for handelsstanden og hotell- og restaurantnæringen i Arendal, men at det skal være så bra for demokratiet må den tidligere SVeren Djupedal dra lenger på landet med.