Dersom vi skal ta den anonyme «Garmann» sitt utspill seriøst, må vi akseptere som premiss at en av våre øverste og mest betrodde offiserer rett og slett er inkompetent. Det er i seg selv oppsiktsvekkende, sier Jo Daniel Liseth i et innlegg i Resett mandag kveld.
Selv om det kan virke som at Liseth i sitt innlegg er mest opptatt av min anonymitet, så er det ikke fritt for at undertegnede leser hans innlegg som skrevet av en med nærmest grenseløs protegèaktig beundring for generalløytnanten. Det er normalt sett ingen dårlig egenskap og jeg håper inderlig at generalløytnanten tar det til etterretning.
Men om ikke beskyldningene som Kjell Grandhagen fremmer mot Per Sandberg var så alvorlige som det hans uttalelser til NRK antyder, så hadde denne anonyme skribenten sannsynligvis ikke brydd seg like mye. Men når, som Liseth poengterer, en som har stått i posisjon rett under forsvarssjefen legger hele sin overbevisning inn i påstanden om at «Per Sandbergs telefon ble hacket i Iran og at Sandberg samtidig har utsatt seg selv og andre for risiko», så vil nok de fleste kreve at Grandhagen må kunne fremlegge klare bevis.
Siden Liseth også ser ut til å mene at sosial status og rang skal veie så mye mer, så gjøres det oppmerksom på at da Grandhagen kom med sine uttalelser så var Per Sandberg en av Hans Majestet Kongens statsråder og sidestillt kollega med forsvarsministeren som forvaltningsmessig og i praksis er forsvarssjefens overordnete.
Dette sies slik at Liseth skjønner rangordningen og at det ikke er greit at en avgått befalingsmann sitter på nasjonalt TV og fyrer av verbal skyts av den karakter Grandhagen rettet mot Per Sandberg.
Jeg er i utgangspunktet enig med Liseth at man bør vite hva man gjør når man «angriper» en person av så «høy rang», men det burde Grandhagen også vite da han klemte til med uttalelsene sine. Liseth synes kanskje det uansett var greit?
Hva angår min bakgrunn fra Forsvaret så, selv om det kun ble noen simple striper, er den militært sett på langt nær like imponerende som Grandhagens. Jeg tør likevel påstå at Forsvarets utmerkete tekniske utdannelser supplert med sivil utdannelse og nær 37 år innen elektronikk og telekommunikasjon, med mobil- og sikkerhetssystemer som spesialfelt, så vet jeg litt mer enn generalløytnanten om hvordan disse systemene fungerer og hvilke fallgruver som eksisterer.
Så for igjen å fokusere på det som egentlig er saken, hva er det generalløytnanten vet om Sandbergs mobiltelefon som vi andre dødelige ikke vet? Er det slik at Grandhagen, tross pensjoniststatus, fortsatt har tilgang til E-tjenestens informasjon om den øverste politiske ledelses gjøren og laden? Om så er tilfelle, kan det da videreformidles til media?
Om overnevnte ikke er tilfelle, så stiller det hele seg veldig annerledes og skaper et enda større spørsmål om hva uttalelsene baseres på og hvordan informasjonen har tilkommet ham. Det er tross alt vanskelig å tro at Grandhagen tar seg tid til NRK bare for å prate vås. Ikke mindre må man undre seg over hvorfor Grandhagen kommer med utsagnene, og siden han er en befalingsmann må en også lure på om det han gjør er lovlig?
Jeg har gjennom min internasjonale ferd truffet mange generaler og ministere, pensjonerte som aktive. Men jeg har enda til gode å treffe noen som like bombastisk har satt en minister, som ennå var i tjeneste, i vanry. Det synes jeg at Grandhagen uansett hvilken grad han innehar burde ha spart seg.
Men for å spare Liseth for ytterligere indignasjon og avveining om han skal ta Garmann seriøst, så er Forsvarsdepartementet blitt kontaktet for å få endelig avklart om Grandhagen uttaler seg på vegne av departementet, om informasjonen han tydeligvis innesitter kommer fra Forsvaret og om hans informasjon til NRK i så fall er i strid med sikkerhetsinstruksen.
Departementet har ennå ikke svart på Resetts henvendelse.