Nå som Per Sandberg har gått av som nestleder i Fremskrittspartiet, er populære Sylvi Listhaug en soleklar favoritt som den avgåtte fiskeriministerens etterfølger i FrPs toppledelse. Siv Jensen sa mandag at Listhaug er en åpenbar kandidat til nestledervervet. Dette vil utvilsomt til glede mange, særlig i FrPs konservative fløy.
Sylvi Listhaug blir gjerne fremstilt i gammelmediene som en polariserende figur med begrenset støtte utenfor FrP. Det er en sannhet med store modifikasjoner. Listhaug er riktignok en politiker mange enten elsker eller hater, men målinger har vist at hun, og ikke minst hennes linje i innvandringspolitikken, har bred støtte i det norske folk, også utenfor FrPs rekker.
FrP vil uten tvil tjene på å få Sylvi Listhaug i front, på grunn av det hun symboliserer, nemlig kampen mot destruktiv masseinnvandring. Men om partiet skal bli det brede folkepartiet de ønsker å være, holder det ikke med symboler. FrP må stå strengt, ja enda strengere på innvandringsrestriksjonene samtidig som de beveger seg mot sentrum i den økonomiske politikken.
Sverigedemokraterna kan nå bli Sveriges største parti etter det svenske valget om en knapp måneds tid, på grunn av de andre partienes uansvarlige og virkelighetsfjerne holdninger i innvandringspolitikken. Sverigedemokraterna er et mer rendyrket konservativt parti, og ligger nærmere sentrum enn eksempelvis Moderaterna, Høyres søsterparti, i den økonomiske politikken. Derfor kan partiet tiltrekke seg velgere fra stort sett alle kanter, misfornøyde sosialdemokrater som desillusjonerte moderater. Dersom FrPs mål er å bli et nytt folkeparti, og vokse ut av sin nåværende posisjon som et parti med maksimalt 10-15 prosents oppslutning, må partiet se til våre naboer i øst.
Alt har nemlig sin tid. I flere tiår har Norge importert en voksende underklasse, som produserer vesentlig mindre enn den øvrige befolkningen, og forbruker uforholdsmessig mye av de offentlige støtteordningene. Utgiftene i forbindelse med dette vil vokse, og det eksponentielt dersom asylinnvandringen ikke blir stanset.
Det er simpelthen ikke rom for store generelle skattekutt før denne utviklingen er snudd. Vi har en jobb å gjøre først. FrP har lykkes i å forsinke utviklingen noe, men den pågår ennå, med titusenvis av familiegjenforente innvandrere hvert år. Samtidig har byråkratiet fortsatt å vokse under denne regjeringen, noe som ikke akkurat legger forholdene til rette for skattelettelser. Vi må faktisk yte før vi kan nyte. Vi må begrense og kutte utgifter, før vi kan kutte inntekter.
FrP mobiliserer tradisjonelt massivt når innvandring står i sentrum i det politiske ordskiftet, men det finnes en risiko for at partiets vekstevne hemmes, fordi de anses for å være et radikalt markedsliberalt parti til høyre for Høyre.
Svært mange av de som først rammes av konsekvensene av masseinnvandringen er gjerne tidligere sosialdemokrater. Vanlige arbeidsfolk som vil oppleve at et voksende overskudd på arbeidskraft fører til at lønningene synker. Vanlige folk boende i stadig mer utrygge områder, bydeler som blir alt mindre norske og vestlige, som ikke nødvendigvis har råd til å kjøpe seg trygghet ved å flytte til et bedre nabolag, eller installere kostbare alarmer. Vanlige folk som blir etterlatt og utsatt for de verste konsekvensene av politikernes innvandringseksperiment.
Dette er mennesker som ønsker en annen innvandringspolitikk nettopp fordi de frykter en rasering av det norske velferdssamfunnet. Skal FrP svare på disse menneskenes bekymringer, må de gjøre noe med inntrykket mange har av dem, som nettopp et parti som vil bygge ned velferdsstaten, om det stemmer eller ikke.
Norge trenger et ekte konservativt alternativ, som ivaretar en ansvarlig og moderat utvikling i norsk demografi. Dette er en så viktig og omfattende sak i seg selv, at det må få førsteprioritet for partiet som i alle år har frontet dette som sin hjertesak.
Sylvi Listhaug i partiets toppledelse kan bety at det er dit FrP er på vei. Det er godt nytt for alle som bekymrer seg for radikal multikulturalisme. Migrasjonen er vår tids viktigste politiske sak, med mer omfattende følger enn noe annet politikkområde. Det overskygger alt annet. Snur vi denne utviklingen, åpnes dessuten nye dører. Vi vil definitivt kunne gi våre eldre en mer verdig alderdom, og ja, vi kan muligens også få betale mindre i skatt. Det haster derfor å mobilisere flest mulig for å få avsluttet det demografiske eksperimentet. FrP må kjenne sin plass.