Saga Kino, Oslo 8. april 1973. Anders Lange grunnlegger ALP, Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. De fleste i dag vet at det ble forløperen til Fremskrittspartiet. Det som kanskje ikke alle enda vet, er hvor mye partiet har forandret seg siden den gang.
Lange var fra 1930-38 sekretær i den borgerlige samlingsorganisasjonen Fedrelandslaget. Laget ble grunnlagt av Joakim Lehmkuhl, og han fikk hjelp til etableringen av Fridtjof Nansen og Christian Michelsen.
Han ble også beskyldt for å være en rasist. Med sin sterke støtte til apartheidregimet i Sør- Afrika, samt uttalelser som: «Ingen stemmerett til negre», «Stopp blandede ekteskap», «Hver nasjon en rase» og «Ingen u-hjelp til de sorte», var han kontroversiell selv i sin tid.
En annen viktig verdi for Lange var forestillingen om det sterke og myndige enkeltmennesket som stod på egne ben og ikke var «pattebarn» av politikere og byråkrater. Dette er noe som ble videreført av Fremskrittspartiet, og som partiet med dets leder Siv Jensen forfekter for velgerne den dag i dag. Hvor mye av det som er reelt kan nok diskuteres.
Anders Lange likte heller ikke det puritanske etablissementet som var på den tiden, selv om han nok i noen sammenhenger selv kunne være veldig gammeldags og konservativ. Han var sterkt imot -ismer og ville ikke bli kalt liberalist.
Noe annet i dag
I dag ser vi et Frp som på mange måter er den rake motsetning av hva det var i begynnelsen. Anders Lange som selv var av tysk opphav, var motstandsmann under krigen hvor han ble arrestert flere ganger. Han var sterkt for nasjonal selvråderett og hadde nok mislikt tanken på EU, EØS- og Schengen-avtalene om han hadde levd i dag. Han hadde nok mislikt Frps ettergivenhet i innvandringspolitikken enda sterkere, ja faktisk ville han nok knapt tro at dette var det samme partiet som ble til etter det han startet på Saga kino den gangen i 73.
Men er alt håp ute for Fremskrittspartiet som et seriøst alternativ til de globalistiske og multikulturelle partiene som Norge ellers sliter med?
Ikke nødvendigvis. Men da må noen grep tas. Man kan ikke ønske å sitte i regjering for enhver pris. Det kan ikke være slik at kamelsluking mothårs blir varemerket for partiet og hvor de enda besitter frekkhetens nådegave, slår seg på brystet og forteller alle om hvor mye de tross alt har fått til i regjering.
Sannheten er at de har sviktet sine kjernevelgere. De velgerne som ikke ønsker noen avtaler med EU som går utover selvråderetten. De velgerne som ikke ønsker en hodeløs innvandringspolitikk og som heller vil at repatriering skal skje så fort det er forsvarlig. De velgerne som ikke ønsker mer byråkrati, men mer frihet for enkeltmennesket. De velgerne som ønsker å bevare Norges egen kultur, tradisjon og lovverk uten å la seg presse eller skremme av fiendtlige ideologier som strider imot alt som Norge både som nasjon og samfunn står for.
Alle disse kjernevelgerne har Frp sviktet på det groveste, og de er naturligvis skuffet. Den siste dråpen som fikk begeret til å renne over, var Per Sandbergs plutselige kjærlighet for Iran. En mann som grasrota i partiet alltid har oppfattet som en av dem selv. En som snakket rett fra levra og sa det som den vanlige mann mente men ikke turde si høyt. Skuffelsen er derfor både til å ta og føle på når man oppdager at en av Frps fremste talsmenn mot underkastelse av islam, plutselig hyller presteregimet i Iran under en feriereise dit, sammen med sin iranske kjæreste, uten engang å ta ansvar for stillingen han hadde som fiskeriminister.
Snuoperasjon
Frp vil kunne finne seg selv under sperregrensen om dette fortsetter. Men håpet er der. I likhet med Arbeiderpartiet som vil avgå en stille og rolig død om de fortsetter med den ledelsen de har nå, så er det der nøkkelen ligger. Man må få inn de rette personene i ledelsen. Man kan ikke ha en arrogant høyremann som leder i Ap, og man kan heller ikke ha det mange velgere oppfatter som en maktsyk globalist som leder i Frp.
Frp trenger Sylvi Listhaug og Christian Tybring-Gjedde i ledelsen sammen med folk som Jon Helgheim. Eller kanskje Siv Jensen kan finne tilbake til en sunnere analyse? Først hvis dette skjer, vil Frp igjen kunne se 20-tallet og mer på valgdagene.
Skjer det ikke, så vil alt arbeidet gjennom 45 år fra Anders Lange via Carl I. Hagen og mange mange flere, være bortkastet.