Det er mange problemstillinger som kommer med innvandring, og desto høyere innvandring en har, desto større blir problemstillingene. Sysselsetting er særlig viktig i en skattefinansiert velferdsstat, der man lever av hverandres arbeid.
Sosiolog Kjetil Rollnes skriver i Aftenposten at en generøs definisjon av sysselsetting resulterer i at gapet mellom innvandrere og den øvrige befolkningen fremstår som mindre markant enn det egentlig er.
Ifølge SSBs egne tall er om lag 65 prosent av alle innvandrere sysselsatt. Om man ser nærmere på ulike innvandrergrupper, finner man et markant skille mellom innvandrere fra andre vestlige land, og innvandrere fra Asia og Afrika. I sistnevnte grupper er det kun 56,1 og 48,6 prosent som er sysselsatt, ifølge SSB.
Rollnes skriver at også denne statistikken forskjønner virkeligheten. SSB definerer nemlig sysselsatte som «personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst en times varighet i referanseuken.»
Til sammenligning er en vanlig arbeidsuke 37,5 time. Dermed mener SSB at det holder å være sysselsatt i 2,6 prosent av denne tiden for å regnes som sysselsatt. Statistikkbyråene i våre naboland opererer med samme definisjon, som er normert av The International Labour Organization.
SSBs definisjon er imidlertid enda rausere enn ILOs. Også personer som var midlertidig fraværende, som langtidssykemeldte, regnes med. I tillegg regnes også personer på sysselsettingstiltak med lønn de arbeidsgiver, det vil si personer som får lønn med tilskudd fra NAV, som sysselsatte. Det er denne rause definisjonen som Rolness peker på, når han hevder at sysselsettingsgapet mellom innvandrere og øvrig befolkning nedtones i statistikken.
Innvandrere er nemlig overrepresenterte blant dem med tilfeldige jobber, blant deltidsarbeidende, blant de sykemeldte, og blant de som går på tiltak.
Rolness mener at det opplagte spørsmålet som må stilles er: Hvor mange innvandrere har en ordinær heltidsjobb, uten tilskudd fra det offentlige?
Videre peker Rolness på at det er stor forskjell på arbeidsinnvandrere, som det blir færre av, og asylinnvandrere, som det blir flere av, i tillegg til at det er store forskjeller mellom ulike opprinnelsesland. Tall fra Sverige viser at kun 34 prosent av flyktninger var helårsansatte etter hele 15 år i landet.
Rolness konkluderer med at dette ikke nødvendigvis betyr at man må redusere asylinnvandringen, men at man må slutte med ønsketenking og forskjønnende statistikk.