Når Europas største motekjede Zara flagger skautet som internasjonal trend, kjenner jeg det knyter seg i magen. Noen her hjemme synes åpenbart det er både brobyggende og fancy retro. Her hjemme ser vi for oss mormor på kjøkkenet eller budeia i heia og synes det er søtt. Butikkene har for øvrig hatt både sjal, skjerf og skaut i mange år, uten at vi har blitt nostalgiske eller skal byge kulturelle broer – før nå, med Zaras skautkampanje.
Tror du et skaut bygger bro mellom en vestlig kvinne og en politisk-religiøs hijabbærende kvinne? Eller for bli å godtatt av islamske menns kvinnekultur? Skautet var ikke et symbol på våre forfedres tid, det var et praktisk plagg. I dag er det blitt et symbol.
Midt oppe i globaliseringsprosessen er debatter om tildekning av kvinner ganske hett, så de har vært smarte og landet på turbaner, skaut og babushka-inspirerte hodeplagg. Vi skal ikke tro det handler om hijab eller andre kvinneundertrykkende hodeplagg. Et skaut her, en turban der – ja, så er det ikke lange veien til en hijab eller tusen. For hvordan skal Vesten nekte dem det når de andre bruker tilsvarende bekledning?
Dana Manouchehri, generalsekretær i organisasjonen LIM, jobber for å fremme innvandreres deltakelse i samfunnet. Hun sier til NRK at det er trist hvis skaut blir en trend. Hun synes det er synd med tanke på historikken som ligger i det og sier at paradokset er at i Vesten så blir dette en trend, og et frihetssymbol for tildekte kvinner, mens i store deler av den muslimske verden er det et symbol på å holde kvinner nede.
Moteindustrien, med filmindustrien, er en av de største propagandamaskineriene ved siden av mediaaktørene som vi kjenner som mainstream. (Industriene flettes i hverandres nettverk så det ikke er så lett å skille salg, nyheter, informasjon og propaganda i våre dager). Moteindustrien benyttes selvsagt som propaganda, trendsettere finnes i alle smug og bakgater, på bestilling eller god teft.
Moteindustrien retter seg i all vesentlighet mot ungdom og særlig kvinner. Det er de som regnes for å være de største forbrukerne (shopperne). Bak den kreative og ytre sett lekne industrien ligger tung psykologi, forbrukerforskning, PR- og lobbyvirksomhet, investorer og aksjemarked. Så hvem eier Zara? Hvem har de største aksjene?
Jeg er blitt en ihuga skeptiker og er på vakt. – Hijab, et islamsk plagg for kvinner som ble mote etter Khomeienis revolusjon i 1980-årene, sa Walid al-Kubaisi (norsk-irakisk forfatter, skribent, sivil.ing og politisk flyktning, etter hvert en kjent samfunnsdebatant som inntil nylig var i live og bosatt i Norge). Han hevdet at hijab ikke er et påbud i islam, men et uttrykk for det politiske islam. Hijab brukes av tilhengere som vil markere sitt politiske ståsted. Walid var sterkt kritisk til den nå religiøse vekkelsen, islamismen.
I dag produseres det hijab i alle farger og fasetter, og de arabiske kvinnene elsker det, industrien går så det suser. Hvor ble det av den politiske symbolikken? Pass på –
Kvinner i muslimske land har fått teften i vestlig kultur og vil ha mer å velge mellom i klesveien. Makteliten gnir seg i hendene. All reklame er god reklame. De vet skautet skaper debatt, det er topp. Det muslimske motemarkedet ligger snart i bresjen av moteindustrien og vokser raskt, i følge kunsthistoriker og moteviter Ragnhild Brochmann (NRk). Følg pengene, folkens. Selv religioner vet å kjøpe seg politisk plass.
Skal vi bygge broer mellom kulturer, som kvinner alltid har gjort, så snakker vi sammen. Vi møtes og deler erfaringer og kultur og viser hverandre vår respekt og gjestfrihet via mat, våre tanker, historer og liv. Det gjør vi ikke ved å ta på oss et skaut som gjør oss alle like. Som i Zaras kampanjefilm. Der vises kvinner av ulike etnisiteter, alle med mørke skaut som dekker håret. – Var det mangfoldet de ville ha frem?