Personer som får rundt halvparten av energien fra karbohydrater, lever lenger enn både de som spiser ekstremt lite eller mye karbohydrater.
Det viser en ny studie publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet fredag. Den utfordrer dermed flere av dagens trenddietter med blant annet svært lavt karbohydratinnhold og høyt inntak av fett.
Forfatter av studien, forsker Sara Seidelmann ved Brigham and Women’s Hospital i Boston, påpeker at dietter som bytter ut karbohydrater med proteiner eller fett, øker i popularitet – både som vekttapsstrategi og som en livsstil som angivelig skal gi helsegevinst.
– Våre data viser imidlertid at lavkarbodietter basert på animalsk fett kan knyttes til risiko for kortere levetid og derfor burde frarådes, sier Seidelmann.
Ekstreme lavkarbodietter, inkludert LCHF-dietten (Low Carb High Fat) og paleo, såkalt steinalderdiett, er en populær trend i Europa og Nord-Amerika.
I studien er 15.428 menn og kvinner blitt fulgt opp i en periode over 25 år, fra de registrerte seg i 1987–1989. De var da i alderen 45 til 64 år.
Deltakerne har svart på svært detaljerte spørsmål om blant annet hva de spiser, hvor ofte og hvor mye. I løpet av studien døde 6.283 av deltakerne.
Resultatene viser at de som hadde et kosthold der 50–55 prosent av kaloriene kom fra karbohydrater, levde i snitt fire år lenger enn de som hadde ett ekstremt lavt inntak av karbohydrater, definert som under 40 prosent av kaloriene. Ekstreme lavkarbodietter i dag anbefaler så lavt som under 20 prosent av energiinntaket fra karbohydrater.
De som hadde mer enn 70 prosent av kaloriene sine fra karbohydrater, levde i snitt ett år kortere enn de som fulgte den gylne middelvei. At høykarbodietter med stort inntak av raske karbohydrater som sukker, potetgull og brus ikke er sunt, er kanskje ikke overraskende, men funnene for høyfettdiett vil nok skape mer debatt.
Seidelmann understreker at å bytte ut animalsk fett med plantebasert fett, fra for eksempel avokado og nøtter i en ekstrem lavkarbodiett, vil redusere risikoen for tidligere død. Å bytte ut animalsk protein med planteproteiner vil også ha tilsvarende positiv effekt.
Hva som er den optimale balansen mellom ulike næringsmidler i et kosthold, er fremdeles et hett tema i kostholdsdebatten. Mange studier har imidlertid kommet til lignende konklusjoner: Karbohydrater med moderasjon, rundt 45–55 prosent av energiinntaket, er det beste, men høyprotein-høyfettdietter kan ha god effekt på hjerte- og karhelse ved inntak av enkelte typer fett og protein.
En gjennomgang av studier som omfatter til sammen 432.000 mennesker viser resultater i samsvar med dette, og i samsvar med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon (WHO).
– Det er ingenting å tjene på å følge en lavkarbodiett rik på animalsk fett og protein over lang tid, sier ernæringsforsker Ian Johnson ved Quadram Institute Bioscience i Norwich i England, som ikke har vært med på studien.
Han understreker, i likhet med de norsk helsemyndighetenes anbefalinger, viktigheten av kvaliteten på karbohydratene man inntar. Disse bør være såkalt grovkarbo.
– Det meste bør komme fra planteriket, fullt av fiber og grove korn og frø, heller enn fra søte drikker og ferdigmat fulle av tilsatt sukker, sier han.
(©NTB)