Utenriksministeren skrev i et brev til Stortinget nylig at «De siste måneders rapporter om situasjonen for muslimske minoriteter i Xinjiang-provinsen vekker bekymring». Er dette bare politikk, Ine Eriksen Søreide – eller gjelder det offisielt å holde med de rette?
Skal vi forstå det slik at du holder med muslimene, men ikke med de kristne som, like fullt, men langt mer bekymringsfullt, blir drept i hundrevis hver måned over hele den muslimske verden, samt andre steder. I tillegg kommer grusom tvang, forfølgelse, ran, vold og voldtekter. Dette hører vi bemerkelsesverdig lite om fra UD. Hvorfor slik selektiv «ærlighet» eller bekymring?
Om dette hadde Spikers Corner (SC) et innlegg hvor de kunne fortelle om nåværende utenriksministers tidligere utsagn om det såkalte Muslimske brorskap, som enten oser av bevisst «politisk løgn» (også kalt politisk korrekthet) eller representer en ufattelig naivitet/uvitenhet. Utenriksministeren bedes fortelle oss hvilken versjon blant disse to variantene hun foretrekker å bli husket for. Blant annet fordi hun holdt et innlegg på Litteraturhuset 3/3/11 hvor hun angivelig beskrev det Muslimske brorskap faktisk slik:
«Det muslimske brorskapet er jo en kraft som er til stede i alle landene i regionen. I noen langt sterkere enn i andre land. Men der er altså ingen grunn til å tro at dette skulle være en bevegelse man hverken skulle snakke med eller lytte til, det er en saklig bevegelse. Det er ikke en ekstrem islamistisk bevegelse på noen måte. Det er en relativt konservativ og moderat bevegelse i de fleste fasetter, og det er altså en meget viktig aktør i regionen for å forstå det som skjer, eller ikke minst utviklingen».
Den enkle måten å lære hva det Muslimske brorskap virkelig står for, er å se til deres eget charter, som forteller det meste, tilsvarende forøvrig Hamas Charter. At dette ingen saklig bevegelse er, at den er ekstremistisk og ble startet i Egypt i 1928… En erklært revolusjonær, fundamentalistisk bevegelse som enhver oppegående politiker nødvendigvis må vite har mange politiske henrettelser på sin samvittighet. Terroristorganisasjonen Hamas og 80 andre «filialer» verden rundt er tilknyttet denne bevegelsen som har som sitt fremste mål, og det med alle midler, å gjenopprette det strenge sharia-kalifatet for å kontrollere den ganske verden, i Allahs navn.
Ifølge læren er det islamsk kultur å dominere, ikke å bli dominert, noe terroraksjonene i den vestlige verden stadig påminner oss. Men fremdeles tydelig forgjeves mht. enkelte nordmenn. Brorskapet sto blant annet bak henrettelsen av den egyptiske presidenten Anwar Sadat i 1981, og har erklært død og begravelse over Israel og alle jøder. Bare her for å nevne litt.
Nei, dette politisk korrekte spillet står også vår yndige utenriksminister (og tidligere tøffe forsvarsminister) for, slik hennes forgjenger Jonas Gahr Støre gjorde det for Hamas i sin tid i samme stilling. Disse menneskene lever av «løgn», for dette er overhodet ikke diplomati, men helt unødvendig snakk og usannhet, ikke spinn engang. Det er blitt slik at vi nærmest må definere dem som notoriske naive idioter, deres natur. Kunne de ikke som mer anstendige mennesker bedre holdt kjeft? Det er derfor overhodet ikke rart at folket både polariseres og tar avstand fra de politikerne som desavuerer seg selv for sin ynkelige karriere, ved å snu kappen etter vinden.