Flokkmentaliteten har aldri sviktet de som på ukritisk måte stiller seg i saueflokken. Det er en lang sti som ikke krever noe særlig selvrefleksjon eller mot. Bare det å ha de samme synspunktene som alle andre og nikke anerkjennende sikrer deg plass i felleskapet. Men hvor mange av kritikerne har egentlig kunnet bevise at Bahareh Letnes er en spion eller at Per Sandberg er lurt?
Spekulasjoner om spionasje er så ødeleggende for den som blir beskyldt for slikt at det burde blitt vist mer varsomhet og omtanke for Letnes. Dette med hensyn til framtidige arbeidsplasser og etablering av nye relasjoner. Det burde jo være noen konkrete bevis på at denne unge vakre kvinnen er plassert i Norge som ung for å spionere? Ikke bare er disse beskyldningene ødeleggende for karriere, og relasjoner, men drapstrusler og kontinuerlig hets kan slite på selv det sterkeste paret. Latterliggjøringen, og den offentlige ydmykelsen er også som gift for de relasjonene disse har rundt seg. Herunder barn, tidligere partnere og familie.
Eller beskyldningene om honningfelle. Som på forførisk måte skal lokke Per Sandberg inn i en slags felle. Han blir stadig beskyldt for å ha falt inn i denne honningfellen. Nesten så man skulle trodd at det aldri i historien har forekommet at en ung og vakker kvinne finner sjarm, fysisk attraksjon og noen indre verdier i en eldre mann. Noe mange yngre menn trolig ikke har utviklet ennå.
Det er jo en kjent sak at noen menn blir bedre med alderen, og Per kan for alt vi vet være en varm, inkluderende og sjarmerende fyr med bra sans for humor og en trygghet Bahareh trenger og ønsker. Kilder jeg har snakket med omtaler Per som en god og lojal person, med stort engasjement. Dette må jo være attraktive egenskaper å se etter hos en partner.
I noen kommentarfelt leser jeg frustrasjon fra eldre etnisk norske kvinner. «Hvorfor kan han ikke bare finne seg en etnisk norsk kvinne på hans alder,» var det en som lurte på. Dette vitner om to fordommer Per tydeligvis ikke har. Den ene er fordommer mot hennes alder, den andre fordommen mot hennes etnisitet. Jeg tolker slike kommentarer som bitre og utspekulerte uttalelser med et snev av sjalusi.
Jeg kan ta feil, men jeg skulle gjerne lest argumentene for hvorfor Per burde velge en eldre etnisk norsk kvinne istedenfor en ung, eksotisk og vakker kvinne. Det er ingenting galt med verken eldre norske kvinner eller eksotiske yngre innvandrerkvinner, men mange får sistnevnte til å høres ut som opportunister uten følelser og moral. Per burde i realiteten få masse ros for å utvide horisonten sin og forene kulturer. Er det ikke det mange i dag drømmer om? Kulturer som smelter sammen i harmoni?
Det er tydelig at misunnelse er en sterk følelse, som flere ser ut til å ikke kunne kontrollere. Selv har jeg sett meg lei på den kontinuerlige mobbingen av den tidligere statsråden og kjæresten hans. De mange sexistiske og nedverdigende kommentarer folk lirer av seg vitner om et skittent debattmiljø som potensielt kan koste liv. Vet vi egentlig hvem som lytter til de grove, stygge og lite inkluderende karakteristikkene vi kaster av oss?
Det er ingen grense for hva slags konspirasjonsteorier, sexistiske og alders- og utseendediskriminering vi skal tillate før vi står fram og sier ifra om uverdig behandling av andre. Denne gangen Per Sandberg og hans norsk-iranske kjæreste.
Vi skal og bør være kildekritiske, selv når sladderen er så spennende at vi får felles fiende å hate. Hensynet til andres liv og velvære bør komme foran behovet for sladder og uthenging av deres privatliv. Her fokuserer jeg ikke på de åpenbare feilene Per gjorde med å holde igjen informasjon eller ta med jobbtelefonen til Iran, men kun den heksejakten vi har vært vitne til de siste ukene.
Den kritikken han har mottatt for å bryte reglene er fortjent. Kjendiser og politikere fortjener og bør få konstruktiv kritikk. Offentlig gapestokk og heksejakt derimot bør vi holde oss for gode for. Jeg kjenner verken Per eller Bahareh. Men jeg velger å tro at det de deler er felles interesser og genuint ekte kjærlighet. Det sier de selv, og det bør vi tro på.
Inntil det motsatte er bevist.