Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) feiret skolestart sammen med førsteklassinger på Brynseng skole i Oslo. En rekke nye endringer i skolen startet samtidig.
– Jeg er sikker på at dere som starter i 1. klasse i dag, kommer til å løse mange av gåtene som vi ikke har svaret på nå. For det er mye som verken mamma, pappa eller Erna, selv om hun er den øverste sjefen i Norge, vet, røpet Sanner da han hilste de 41 spente skolestartene på Brynseng skole velkommen mandag.
Brynseng skole, som sto klar i fjor, og som dekket av solcellepanel er landets første nær nullenergiskole, fikk også besøk av Oslos ordfører Marianne Borgen (SV). Hun oppfordret barna til å leke mye.
Årets skolestart markerer også starten på en rekke lovendringer i skolen. De mest omtalte og omstridte er innføringen av en lærernorm i grunnskolen som sikrer at det maksimalt er 16 barn per lærer på 1.–4. trinn og maksimalt 20 barn per lærer på 5.–10. trinn. Normen trappes opp til henholdsvis 15 og 20 barn fra neste høst.
Om alle landets kommuner og skoler klarer å oppfylle normen, får Kunnskapsdepartementet først oversikt over senere i høst. Sanner sier han håper tallene vil vise at kommunene er kommet langt i rekrutteringsprosessen.
Før sommerferien anslo departementet at det måtte skaffes 1.360 nye lærere til skolestart for å oppfylle normen.
– Kommunene har plikt til å få dette til, men vi har laget en smal unntaksordning. Det betyr at hvis det ikke er kvalifiserte søkere, så kan skolen vente, men da må de utlyse stillingen på nytt etter et halvt år. Det er fordi dette skal være en lærernorm og ikke en voksennorm, sier Sanner til NTB.
Han sier han vil følge nøye med slik at normen ikke ender med å tappe distriktsskolene for lærere til fordel for byene, slik blant annet Sp har vært bekymret for.
Normen betyr ikke at så fort en klasse bikker 16 eller 21 elever, så settes det inn en ny lærer. Sanner understreker at normen gjelder som et snitt på trinnet, og at skolene har rom til å sette inn ekstra lærere der de mener det er størst behov. Han mener elevene og foreldrene vil merke forskjell.
– De vil merke at det blir flere gode lærere i skolen, at elevene blir sett, og at det blir et godt rom for både mestring og læring, mener Sanner.
Lærernormen, som Sanner og Høyre var høylytte motstandere av i en årrekke, ble tvunget gjennom av Kristelig Folkeparti (KrF) som en del av budsjettforliket i fjor. Nå sier Sanner at han er for normen som innføres.
– Det er utfordrende når det blir for mange normer som begrenser det lokale handlingsrommet, men jeg er for at det blir flere gode lærere i skolen, og det har vi lagt til rette for i flere år. I forliket med KrF ligger det også at vi skal opprettholde kompetansekravene til lærerne, og dermed mener jeg at vi har funnet en god løsning, sier han.
I tillegg til lærernormen innføres det også en rekke andre lovendringer i forbindelse med skolestart:
* Skolene plikter å gi intensiv opplæring til elever på 1.–4. trinn som står i fare for å henge etter i lesing, skriving eller regning.
* Skoleeier må lage en plan som sikrer en god overgang fra barnehage til skole og Skolefritidsordningen (SFO)/Aktivitetsskolen (AKS)
* Det innføres plikt for skolen til å samarbeide med kommunale tjenestetilbydere for å følge opp elever med spesielle vansker.
* Det innføres et forbud mot heldekkende ansiktsplagg for elever og ansatte i skoler, inkludert SFO/AKS, leksehjelp og opplæring utenfor skolens område.
* Alle fylker får sitt eget mobbeombud som skal støtte og veilede barn, elever og foreldre slik at de får ivaretatt sine rettigheter til et godt psykososialt miljø i skolen.
(©NTB)