Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
annonse

Multikulturalister, postmodernister, hva man enn ønsker å kalle dem, felles for dem er at de har et forvrengt syn på virkeligheten, på vår plass i verden og vår historie. De fremstiller en vestlig sivilisasjon som om den er den eneste som har erobret og utnyttet andre. De hevder at vi i Vesten står i gjeld til resten av verden.

Denne radikale og virkelighetsfjerne oppfattelsen har mange av oss parkert for lenge siden. Det er ikke spesielt komplisert, og det er nettopp det som er så skremmende. Hvordan er så mange mennesker blitt overbeviste om at Vesten, og ingen andre, må ta ansvar for sine ugjerninger begått av noen få av våre fjerne forfedre? Hvis man bruker hjernen sin, så bør man raskt skjønne at det ikke henger på greip. Om man i tillegg gidder å lese litt historie, så vet man godt at Vesten på ingen måte har vært alene om å ha slaver og kolonier. Faktisk vil man finne at også europeere har vært tatt til slaver, av andre folk.

Den slags informasjon er skadelig for multikulturalistenes sak. Det tilbakeviser nemlig myten om Vesten som hele verdens undertrykker. Konsekvensen av disse kunnskapene er, dersom man skal følge multikulturalistenes egen logikk, at også tyrkere, arabere, mongoler og mange andre må ta ansvar for fordums slavehandel, kolonier og erobringer.

annonse

De radikale nøyer seg imidlertid ikke med å fremstille historien ensidig. De forsøker også å endre vår oppfattelse av den. Det finnes mange eksempler på at etniske europeere blir skrevet ut av egen historie og mytologi. BBC har lang erfaring med slik historisk revisjonisme. I en serie kalt «The Story of Britain», som handler om Storbritannias historie og er laget for lettpåvirkelige barn, kan man se svarte romerske soldater, svarte smeder i jernalderen, svarte prester fra Normandie og svarte engelske aristokrater. Dette gjøres for å forlede den oppvoksende generasjonen til å tro at Europa alltid har vært multietnisk og multikulturelt i stor skala.

En av de mange som reagerte på BBCs regelrette feilinformasjon var den konservative YouTuberen Paul Joseph Watson. Han poengterte at det var komplett idioti å fremstille viktorianske briter som en gjeng muslimske kvinner i hijab, hvorpå han ble utsatt for massiv kritikk fra nasjonale medier, som parerte med at det ble bygget én moské i London tolv år før dronning Viktoria døde.

I et homogent samfunn er folket bundet sammen av språk, livsførsel, tradisjoner og en delt historie. Folk føler seg knyttet til hverandre. Det skaper den solidaritet som må til for at et velferdsamfunn skal vokse frem. Dersom vi, folket, mister det som binder oss sammen, og blir fragmenterte, finnes det ikke lenger noen kraft i oss. Vi blir lette å invadere, dominere og undertrykke.

Multikulturalistene spiller et farlig spill, som kan ende i ekstrem totalitarisme og fullstendig utslettelse av Europas vellykkede nasjonalstater, enten de skjønner det selv eller ikke. De forsøker å modifisere vårt inntrykk av historien, de finner opp simplistiske, nytaleaktige begreper som «islamofobi» og «kulturrasisme» for å forvirre, så tvil og forvrenge. De vil indoktrinere og feilinformere.

Deres strategi er preget av skam, skyld og motsigelser. Den minste antydning til tro på tradisjonelle kjønnsroller blant vestlige menn blir spottet og utskjelt, men når nykommere, oftest muslimer, fremviser en total mangel på likestilling og likeverd, kan det plutselig unnskyldes. Da handler det nemlig om å sette pris på såkalt mangfold.

Krig er fred, slaveri er frihet, uvitenhet er styrke. Kjeltringer er ofre, kjønnsegregering er likestilling, og voksne menn er barn.

annonse
annonse

Parallellene til George Orwells fremtidsfortelling «1984» begynner å bli svært vanlig forekommende blant innvandringskritikere i Vesten, men det er dessverre gode grunner til det. Når etablissementet på nær sagt orwellsk vis indoktrinerer våre barn inn i en ensidig forståelse av historien, der deres egen sivilisasjon er en versting, finner på nye ord som tjener egen agenda, og bruker feilinformasjon og propaganda for å modifisere oppvoksende generasjoners inntrykk av historien, så må vi kalle en spade for en spade.

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon