Illustrasjonsfoto: Shutterstock/ Russell Tur

Norge er en ung nasjon. Forfedrene våre har mer erfaring med å være koloniserte enn med å bygge land. (Det eneste Norge har kolonisert er pingviner.) Likevel har Norge koblet seg på den hvite skammen som blir mer og mer populær; den der vi bøyer hodet og lar oss spytte på, før vi «nystolte» stiger opp av skammens pøl. Er det fordi vi skammer oss over å ha det bedre enn mesteparten av verden?

Det er ikke bra å ha det godt. Da må noe være galt med oss. Vi fortjener det ikke. Det balanserer ikke med resten av verden. Bedre da å få det litt verre, slik at flere blir litt mindre misfornøyde. Og det er litt godt å skamme seg. Nordmenn går tenksomme og lutryggede inn i sine høyt belånte sneglehus.

Hva kan vi gjøre for resten av verden? Hva skylder vi verden? Det kan bare være en grunn til at vi har det så bra: Oljen. Det er ingenting annet i vår kultur som er blitt foredlet. Vi er nyrike plebeiere uten danning og kultur! Hadde ikke den arabiske kulturen gitt Munch, Grieg og Ibsen ordentlige tall å bale med, samt kaffen og gitaren, så hadde vi fremdeles ikke hatt stemmerett for kvinner, perspektiver på kunst og (indirekte) demokrati.

Når vi i tillegg har mistet vår tro, så er det flott at noen åpner bibelen påny. En redigert sådan, med et nytt navn – Koranen – utgitt noen hundreår senere med en ny protagonist: Mohammed. Den gamle kirken bruker mer energi på at Koranen skal få innpass, enn at Bibelen skal forstås i vår samtid.

Kort fortalt så er det fraktet utallige tonn med ørkensand inn i det engang fruktbare Vesten. Det meste av det landet Norge vant siden Øverlands landeplage har blitt lagt goldt. Vi har gladelig gjort retrett, flere hundreår tilbake, for å bli beriket av en krigersk machokultur som skjuler prosjektet sitt bak en oase av fred.

Vår egen gerilja består av feminister med tentakler helt inn i regjeringen. Deres strategi er at den vestlige mann skal nedlegges, spiddes og grilles i beste sendetid, gjerne med et eple i munnen. Eplet blir fjernet akkurat lenge nok til at han får sagt: «Unnskyld!» før programmet er slutt. Ellers skal han tie. Mannen har, som Vesten, sagt for mye for lenge. Etterkommerne må ta skylden, skammen og straffen. Fremtiden tilhører de som ikke fikk det forfedrene fikk. Uansett om de kan foredle fremtiden eller ikke.

Konsekvensene av å si at alt er like bra og at alle nå skal ta det som rettmessig er «sitt», er en sykdom injisert i Vestens ryggmarg. Vi snakker ikke lenger om forbedringen av vår egen kultur. Vi snakker ikke om urettferdighetene i våre egne land. Kommunismen og sosialismen bryr seg ikke lenger om sine egne borgere; den vil favne andre, slik bli større. (I hvert fall få flere delegater inn på stortingene).

Det som burde vært bedre fordelt tviholdes på. Nå gis mye bort fordi vi skammer oss. Eiendoms- og arveretten er ganske selvsagt når det kommer til vanlige folk og deres livslange bestrebelser, samt deres ønsker om et bedre liv for slekten som følger etter dem. Likevel er jordens verdier fordeltslik at en elite av verdens befolkning eier det aller meste. De gir ikke bort mye, om noe. Det er det resten som må kompensere når Afrika og Arabia flytter fra sine egne land.

Det er en oppskrift på opprør. Det er bare et spørsmål om tid. Land som har stor verdi kan miste verdien (Europa). Land som kan bygges opp og gis verdi (Afrika m.fl.) kan legges brakk. Vesten kan tviholde og tape; eller gi fra seg hva de er og tape. Hvis borgerne i Vesten ikke identifiserer seg med verdiene i Vesten, så gir de gladelig opp hva de er (men ikke føler seg som). Uten moral og eiendomsrett blir alle vagabonder i eget land. For etter stamme- og jordbrukskultur så er det enten foredling eller opprør som er oppskriften. Om og om igjen. Bare historien foredler og forgyller det. Med alle sine konger og epoker.

I Frankrike kan et sentrumsparti løfte frem en president, for landet lever av det jorden gir: grønnsaker, kjøtt, ost og vin. I Norge er jorden et skjold vi smykker oss med. Den har ingen reell verdi i et Vesten uten krig. Den er et tapsprosjekt. Å elske jorden du går på er mindre viktig etter Internetts masseovertagelse av verden. Elsk heller eteren over en annen verdensdel. Da betyr det ingenting at den jordlappen der ute i verden forurenser så mye at enhver forbedring man gjør med bilparken i Norge blir som en flau fis i, ja nettopp: verdenshavet.

Og det er ikke noe bedre i den «rentefrie» arabiske verden. Saudi-Arabia troner som den verste sandklatten på jordkloden. De kjøper nitid opp det de kan av verden, nekter å ta imot flyktninger, behandler fremmedarbeidere som dyr og ser generelt ned på resten av verden. Om du er så uheldig «å komme borti» en machomann fra den kulturen på ferie, la oss si på en bar, så risikerer du fengsel i år og måneder. Nok til å miste jobben «hjemme» i Europa hvor du nok også blir mistenkeliggjort for rasisme og annet grums, når du kommer hjem i skam.

Jeg fatter ikke hvorfor Europa ikke fordømmer mye av det som foregår i den islamske verden. Objektivt sett så hadde mye av det som skjer der vært helt forkastelig i Europa. Om «gammeleuropeere» hadde gjort det. Men det er et nytt Europa nå. Vi har ingen egen kultur, i hvert fall ikke Sverige – etter eget utsagn – så vi må bli nye. Bli bedre. Litt mer sharia, takk.

Det er konstruert en kultur i Vesten som vil gjøre alt for å få Vesten til å hate seg selv. Mediene støtter seg til denne kulturen. Regjeringspolitikerne synes det er flott. Statsstøttede organisasjonene, som skal forstå den nye verden, får så mye penger at de kan lage samfunnsdebattanter, forfattere, foredragsholdere, redaktører, journalister og organisasjonsledere som daglig spres i massemediene. Og jo mer de spres, jo mer gror tankeugresset deres.

Motargumentet er alltid: Det er konspirasjonsteorier. Men når noen sier ting som de er (Trump, Robinson, Listhaug m. fl.) så er det mannen/kvinnen som skal tas, ikke saken. Og om det skrikes lenge og høyt nok om lite, så blir måkeskriket større enn saken, større enn personlige motargumenter. I dagens subjektive meg-meg.meg-verden så er en «plettfri msm-vandel» alt. Usselt da at alle presidenters historier i USA ikke blir dyne-løftet. Helten J. F. Kennedy var jo utro med Marilyn Monroe. Men at hun hadde et psevdonym er flott. At Robinson har det (for å beskytte en familie Monroe aldri fikk) er ikke flott. Men Robinson har ikke vært utro. Da hadde de kanskje skrevet mer om ham.

Foreløpig poeng: Vi kaster bort tiden fordi vi ikke tror at vi er verdige og logiske nok til å igangsette tiltak som vil gjøre verden godt. Europa har gjort så mye kolonisert faenskap at vi heller må slippe til mindre erfarne despoter, slik at de kan gjøre sine egne (minst like dårlige) erfaringer.

Enhver forelder vet at det at en selv ikke dugde, ikke er grunn nok til å la avkommet lide. Du kjører ikke datteren din (på 16 år) på en fest med muslimske gutter, gir henne en halvflaske vodka i døren med en spak formaning om å ta vare på seg selv.

Eller?