UDI har besluttet å plassere farlige, utagerende og voldelige asylsøkere på ett og samme sted, i Øyer kommune i Gudbrandsdalen. I utgangspunktet er det kanskje praktisk å plassere dem på samme sted, men planene får naboene til å steile: Mottaket vil nemlig ikke omringes av fysiske sperrer eller gjerder. Asylsøkerne kan altså ta seg ut, og bevege seg i lokalmiljøet.
Vi snakker her om 15 personer, som UDI ønsker å gi tettere oppfølging, fordi disse har oppført seg truende og voldelig andre steder i landet. Disse menneskene ønsker UDI å plassere på ett sted, med fritt leide til å røre seg i et lite lokalmiljø, i en landlig kommune, like ved en sårbar lokalbefolkning.
UDIs Sissel Mehammer sier UDI har «forståelse» for naboenes bekymringer, og deres spørsmål til «det som for dem er nytt og ukjent». Samtidig kan hun ikke garantere for sikkerheten. Hun kan bare svare at «de tar den på alvor», som om det er til noen hjelp.
Selvsagt kan hun ikke garantere for lokalbefolkningens sikkerhet, når 15 utagerende, farlige individer plasseres i et hus, uten barrierer, uten fysiske sperrer, med i prinsippet fri tilgang til lokalmiljøet. Mehammer og UDIs forståelse utgjør ingen forskjell for foreldre, som skal sende sine døtre og sønner til skolen om morgenen. Den utgjør ingen forskjell for jenter som får sin frihet til å røre seg i området begrenset.
Menneskerettigheter er bra, og nødvendig, men ikke for enhver pris. Og ikke på bekostning av sunn fornuft. Så er det nok ikke alt som kalles menneskerettigheter som stengt tatt burde være det. Norske myndigheter er så servile overfor FN og deres menneskerettighetshysteri, at vi velger å øse ut ressurser i dyre dommer på å drifte et mottak, som etter sigende kan ende opp med opp til 50 ansatte, i stedet for å internere eller deportere disse individene, som tross alt representerer en fare for dette samfunnet. Det bekrefter UDI selv.
Vi kunne heller ha brukt ressursene våre på å gi flere eldre sykehjemsplass og bedre oppfølging. Vi kunne ha brukt pengene på familier med barn med spesielle behov, og på oppfølging av ofre for vold og overgrep. Vi kunne ha avsluttet det meningsløse asyleksperimentet og brukt pengene våre på å hjelpe ekte flyktninger i nærområdene. I stedet bruker vi penger på å sette barnefamilier og eldre i fare.
Denne planen er ren galskap. Det er som å plassere 15 ulver midt i en åker full av sauer. Vi nordmenn er så godt vante, vi tror all verdens mennesker er snille og gode og vil andre vel. Vi lever mentalt sett i Kardemomme by. Problemet er at verden ikke er noen homogen, trygg og elskverdig Kardemomme by, tvert imot. Og her er det våre ledere, og ikke nordmenn flest, som er minst bevisste på hva slags verden som faktisk finnes der ute, og hva slags mekanismer vi fortsetter å importere.
Og ingen skjønner hvorfor samfunnet polariseres, mens alle lurer på hvorfor politikerforakten bare vokser og vokser.