Hemmeligestemplede dokumenter gir et inntrykk av at regjeringen har vært mer opptatt av sentralisering og reform av politiet enn terrorsikring, mener Sp.
Mandag er det klart for ny høring om Riksrevisjonens knusende rapport om regjeringens arbeid med å sikre viktige bygg og infrastruktur, som for eksempel vann- og elverk, mot terror og angrep.
Komiteen har i forkant av høringen bedt om innsyn i kommunikasjonen mellom Justisdepartementet og Politidirektoratet om saken.
Nils T. Bjørke, Senterpartiets medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen, sier han ble overrasket over hva som kom fram i dokumentene med tanke på hva regjeringen forklarte under den lukkede høringen i saken i fjor.
– Jeg er ny i komiteen, men har lest referatene fra den lukkede høringen i fjor. Når man ser hva de sier der om hvor alvorlig de vil ta grep opp mot hva som kommer fram i dialogen mellom politiet og departementet, så kan en spørre seg om de tar dette nok på alvor, sier Bjørke til NTB.
Han sier han ikke kan gå inn i detaljene i de hemmeligstemplede dokumentene.
– Men de etterlater seg et inntrykk av at denne regjeringen har vært mest opptatt av å få gjennomført sine reformer for sentralisering og ikke har sett hvilke utfordringer de får med seg og hva som må være på plass før de setter i gang, sier Bjørke.
SVs representant Torgeir Fylkesnes har samme inntrykk.
– Dokumentene bekrefter Riksrevisjonens bilde av en regjering som ikke prioriterer terrorsikring og beredskap, sier han til NTB
– De ga uttrykk for at objektsikring hadde høyeste prioritet, men dokumentene avslører at regjeringen i juni jobbet med å få ned kostnadene eller utsette utgiftene til grunnsikring i politiet. Dette er kritisk for politiet. De har vært åpne om at de ikke klarer å sikre sine objekter uten betydelig økte midler. Det er en villedning av både Stortinget og av offentligheten, utdyper han til DN.
Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) avviser kritikken.
– Det er viktig å presisere at påstanden om at regjeringen har jobbet inn mot Politidirektoratet for å påvirke anslagene for kostnadene ved grunnsikring ned, ikke er riktig, sier han til DN.
I Riksrevisjonens rapport står det at det var estimert at grunnsikringstiltak for skjermingsverdige objekter i politiet skulle koste 530 millioner kroner i mai 2017 da det var lukket høring om saken. «I ettertid har Justis- og beredskapsdepartementet bedt Politidirektoratet om å finne alternative grunnsikringstiltak for å redusere de estimerte kostnadene,» står det i rapporten.
Wara sier det var knyttet stor usikkerhet til anslaget på 530 millioner kroner som kom fra et konsulentselskap til Politidirektoratet.
– I kjølvannet av dette er det Politidirektoratet selv, etter en gjennomgåelse og kvalitetssikring av rapporten fra 2017, som har justert ned anslaget fra 530 millioner kroner til 350 millioner kroner, sier Wara.
SV har antydet at de kan fremme et mistillitsforslag mot regjeringen i saken, og KrF og Ap har ikke utelukket at de også kan ende på mistillit.
Nils T. Bjørke sier det for Sp er for tidlig å mene noe om potensialet for mistillit i saken.
– Jeg synes det er litt tidlig å si noe om det. Vi har ikke først og fremst sett på denne saken i det lyset. Jeg mener Regjeringen og de ulike aktørene må få komme med sitt synspunkt. Jeg synes det er en litt for viktig sak til å bruke i et spill om mistillit, sier Bjørke.
– Det viktigste for meg er å få en trygghet for at det faktisk skjer noe, og at det ikke kan fortsette slik som det har vært, sier Bjørke.
(©NTB)