I dag kan vi lese at Statistisk sentralbyrå (SSB) har funnet ut at «personer med bakgrunn fra religiøse land er opptatt av å gifte seg med noen med samme tro».
– Blant personer med bakgrunn fra land der vi ser en høy andel muslimer, slik som Pakistan og Tyrkia, ser vi at religion betyr mye i valg av partner også for neste generasjon, utdyper forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB), Anne Berit Dalgard, overfor Vårt Land.
Men for noen landgrupper, er det ikke bare samme tro som er en faktor. Mange virker også opptatt av biologisk slektskap i sitt (eller familiens) valg av ektefelle. Resett har fått tilgang til et notat sendt fra Folkehelseinstituttet til Helse- og omsorgsdepartementet i 2014 som viser at hele 41 prosent (7 357 personer) av alle pakistanske innvandrere og norskfødte med pakistanske innvandrerforeldre født i perioden 1967-2010 er barn av foreldre som er søskenbarn. Ytterligere 5 % hadde foreldre som var tremenninger.
Notatet fra Folkehelseinstituttet til Helse- og omsorgsdepartementet kalt «Inngifte i Norge: Omfang og medisinske konsekvenser». Notatet ble sendt allerede i 2014 og er skrevet av Jonas Minet Kinge, Pål Surén og Camilla Stoltenberg.
Notatet er en oppfølging av en rapport fra Folkehelseinstituttet i 2007. Rapporten fra 2007 fikk en del oppmerksomhet, men notatet fra 2014 ble ikke kunngjort til offentligheten bortsett fra at der er tilgjengelig for søk i postjournalene. Resett har fått tilgang til rapporten gjennom www.einnsyn.no.
Omfanget
Barn med pakistansk bakgrunn – det notatet omtaler som «Pakistan-innvandrere» og «Pakistan-norskfødte med innvandrerbakgrunn» – troner skyhøyt over alle andre innvandringskategorier når det gjelder inngifte. Nest mest utbredt er hos de med tyrkisk bakgrunn, hvor 15,8 % er barn av foreldre som er søskenbarn, de med marokkansk bakgrunn (15 %), Afghanistan (12 %), Irak (11,5 %), Sri Lanka (6,3 %) Somalia (5,2 %) og Iran (5,2 %).
Blant det notatet kaller «norsk-nordmenn» er det kun 0,1 % som er barn av søskenbarn og ytterligere 0,4 % som er barn av tremenninger.
Folkehelseinstituttet opplyser at de «baserer seg på data om barn som er født i Norge f.o.m. 1967 t.o.m. 2010, samt deres foreldre. I alt har vi opplysninger om 2 583 651 barn og tilhørende foreldrepar», heter det i rapporten.
Tendensen er en viss nedgang søskenbarnfødsler over tid blant pakistanere i Norge:
Medisinske konsekvenser
Det skrives i notatet at slektskap mellom foreldre er assosiert med økt grad av «dødfødsel, spedbarnsdød, medfødte misdannelser og total dødelighet.» Barn av inngiftede har «på ethvert alderstrinn (etter fylte ett år) gjennomsnittlig 73 % større risiko for å dø enn barn av ubeslektede foreldre.»
Avslutningsvis i rapporten heter det at: «For personer med norsk opprinnelse, og for befolkningen som helhet, betyr inngifte lite for folkehelsen, ettersom det totalt sett er lite utbredt, men inngifte er sannsynligvis en viktig årsak til dødelighet og sykelighet i de minoritetsgruppene der inngifte er vanlig. Betydningen for folkehelsen er større jo høyere inngifteandelene er.»
Det gis ikke noe estimat på hvor mye ekstrakostnader til helsebehandling, arbeidsuførhet og økt trygdeforekomst som resulterer i de påfallende høye inngifteandelen blant pakistanere i Norge.
Resett har henvendt seg til Helse- og omsorgsdepartementet i sakens anledning.
– Hva er grunnene til at Helse- og omsorgsdepartementet ikke har offentliggjort resultatene av denne rapporten fra Folkehelseinstituttet?
– Dokumentet som er vedlagt er ikke en rapport, men et notat til Helse- og omsorgsdepartementet. Notatet er arkivert, og har vært offentlig tilgjengelig. Departementet er kjent med at FHI vil legge ut oppfølgingsnotatet som vedlegg til den opprinnelige rapporten fra 2007 på instituttets nettsider, skriver seniorrådgiver Per Aubrey B. Tenden i Helse- og omsorgsdepartementet i en epost til Resett.
Folkehelseinstituttet har så vidt Resett kan se fortsatt ikke lagt ut notatet på sine hjemmesider til tross for at notatet ble ferdigstilt og oversendt til Helse- og omsorgsdepartementet allerede 19. desember 2014.
– Hvilke tiltak gjør eventuelt Helse- og omsorgsdepartementet for få ned antallet inngiftefødsler i Norge? Er det vurdert eller gjennomført opplysningskampanjer generelt, i norsk skole eller rettet mot de innvandrergruppene med størst forekomst av inngifte?
– Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å gjennomføre et prosjekt for å kartlegge omfang og helsefaglige konsekvenser forbundet med søskenbarnekteskap i Norge. Dette for å få et bedre og bredere kunnskapsgrunnlag av helsemessige konsekvenser enn tidligere forskning gir. En svakhet ved de tidligere rapportene er at de bare fanget opp de mest alvorlige helseutfallene.
– Blir helserisiko ved kusineekteskap/inngifte tatt opp ved introduksjonsprogrammer for flyktninger?
– Justisdepartementet kan svare på informasjon som gis asylsøkere/flyktninger på asylmottak. Når det gjelder hvilke temaer som er del av introduksjonsprogrammet til nyankomne innvandrere, er det Kunnskapsdepartementet som har ansvar for det.
– Har HOD noen tall på hvilke ekstra utgifter som er forbundet med inngifte i Norge? Det gjelder både i form av økte helseutgifter og redusert arbeidsevne som følge av flere helseplager. Hvis ikke, er det planer om å estimere disse ekstra utgiftene?
– Prosjektet som Folkehelseinstituttet er i gang med skal kartlegge det fulle omfanget av sykelighet, dødelighet og trygdebruk knyttet til inngifte, avslutter Tenden.
Resett vil ta kontakt med Justisdepartementet og med Kunnskapsdepartementet for å finne svar på hvilke opplærings- og undervisningstiltak regjeringen (eventuelt) iverksetter for å få ned andelen søskenbarnekteskap blant migrantene som kommer til Norge.