Energiaksjer bør fortsatt være en del av investeringene til oljefondet, lyder det klare rådet til finansminister Siv Jensen (Frp) fra et ekspertutvalg.
Stikk i strid med Norges Banks råd kom energiaksjeutvalget fram til at Statens pensjonsfond utland – bedre kjent som oljefondet – fortsatt bør eie aksjer i energiselskaper.
– Risikoen er for stor og en mulig gevinst for liten til at det vil lønne seg å tegne en slik form for forsikring mot fallende oljepris, oppsummerte utvalgsleder og NHH-professor Øystein Thøgersen da han fredag leverte utvalgets utredning til finansministeren.
Utvalget peker på at energisektoren består av langt mer enn olje- og gassvirksomheter, at energisektoren kun utgjør 4 prosent av oljefondets samlede investeringer og ikke minst at det er en svært liten sammenheng mellom fall i oljeprisen og fall i energiselskapenes aksjeverdier.
– La meg bruke en litt tabloid sammenligning. Når du forsikrer huset ditt, ønsker du en forsikringsutbetaling som gjør at du kan bygge opp huset på nytt dersom det brenner ned. Men den gevinsten vi sitter igjen med, ville bare holdt til bussbilletten til hotellet. Det er kanskje ikke den forsikringen du vil ha, sier Thøgersen.
Jensen trekker ingen konklusjoner ennå.
– Jeg ser fram til å sette meg grundig inn i utvalgets analyser og vurderinger av det som er et viktig spørsmål om forvaltningen av våre felles sparemidler. Regjeringen tar sikte på å legge fram et forslag til Stortinget i løpet av høsten, sa finansministeren før hun hastet videre til statsråd på Slottet.
Tilbake i Finansdepartementet sto Thøgersen og tegnet og forklarte bakgrunnen for utvalgets tydelige råd:
– Det er en viss sammenheng mellom oljepris og avkastningen på energiaksjer. Men den er ikke en til en, slik man kanskje intuitivt ville tro. Historisk er sammenhengen bare 0,2 prosent. Konklusjonen er at effekten er veldig liten, samtidig som usikkerheten er enorm, sa han.
Thøgersen viste videre til at forslaget fra Norges Bank bryter med en strategi som ellers har tjent oljefondet godt, nemlig en bred spredning av investeringene og høy terskel for uttrekk.
Han utelukker ikke at det kan være andre grunner til å dumpe oljefondets aksjer i energimarkedet, som for eksempel rene klimahensyn.
– Det har ikke vært en del av vårt mandat, men det vi sier om den saken, er at da blir det i så fall alt for grovmasket å trekke ut hele energisektoren. Da er det mer treffsikkert å se på enkeltselskaper, sa han.
– Men det er altså ikke noe vi anbefaler, la han til.
«Skuffende» og «hårreisende» lyder de umiddelbare reaksjonene fra opposisjonspartiene SV og Miljøpartiet De Grønne (MDG).
Finanspolitisk talsperson Kari Elisabeth Kaski (SV) mener utvalget har et for kortsiktig perspektiv på oljefondets investeringer i olje og gass.
– Slik vi er investert i dag, vil Norge tape store penger hvis verden når klimamålene i Parisavtalen, sier hun og legger til at klimaødeleggelser på sikt vil redusere verdien av alle våre investeringer.
Nasjonal talsperson Arild Hermstad i MDG hevder at rapporten stinker av å være et bestillingsverk, blant annet fordi mandatet har vært for snevert.
– Energiaksjer omfatter alt fra fornybar energi til kull. Derfor er det ikke så rart at sammenhengen mellom oljeprisfall og effekten på disse investeringene ikke blir en til en. Det ville vært mer logisk å avgrense utvalgets arbeid til oljesektoren, sier Hermstad.
(©NTB)