Vi sier at vi er tilhengere av å være åpne og like. Men det å si at alle er like er egentlig svært uvanlig på jorden. De fleste forsvarer seg selv og sine. Unntatt den hvite mann. Fordi han mener, paradoksalt nok, at han er bedre enn alle andre.
Å være skeptisk til fremmede er helt naturlig og normalt. Unntatt for den hvite, kristne mann. Hvorfor ikke? Jo, nå kommer paradokset:
Fordi han mener han er bedre enn alle andre. Der har vi det. Den hvite, kristne, europeer mener han selv er så dannet og høyverdig og edel at primitive instinkter som fremmedfrykt og tendenser til å forsvare sin egen stamme er noe han for lengst har forlatt. Det er under hans verdighet.
Så egentlig er hans åpne dørs politikk et dårlig skjult signal om egen overlegenhet.
Han har nådd et slags høyere nivå. Hvor den slags følelser og instinkter ikke lenger har noen plass.
Derfor ønsker han alle velkommen. Fremmedfrykt er for ham noe primitivt.
At de fremmede han ønsker velkommen er fulle av fremmedfrykt tar han ikke så tungt. I klassisk, kolonialistisk stil så tenker han at det går seg nok til. Akkurat den samme tankegangen som preget hvite, kristne europeere på misjonsoppdrag i Afrika preger ham nå. De primitive fremmede forstår det nok etter hvert.
Bare de får komme til vårt land og se vårt sosialistiske byggverk med likestilling og fødselspenger og barnehager og kvoterte kvinner i styrene så vil de se lyset.
For sosialismen er egentlig et forsøk på å skape himmelrik på jord. Kristendommen sier at himmelrik er noe vi kommer til etter vår død. Sosialismen sier at vi kan skape himmelrik på jord. Kristendommen kaller det nestekjærlighet. Sosialismen kaller det solidaritet. Det er det samme.
Sosialismen og sosialdemokratiet er en nykristendom. Slik den nye innvandringspolitikken er en slags nykolonialisme.
Som Jesus sier vi: La de små barna komme til meg. Men denne gangen er det hans sosialistiske reinkarnasjon som roper: Einar Gerhardsen.
La dem komme. La dem komme til folkhemmet. Til himmelriket. Så vil de se lyset. Så vil de bli frelste sosialister. Den åpne dørs innvandringspolitikk er egentlig nykolonialismen i skjul.
Men akkurat som tidligere misjonærer ble skuffede i Afrika så blir vår tids sosialistiske frelsere skuffede når våre nye landsmenn slett ikke tar til seg våre skikker. Ikke sender de barna sine i barnehagen. Ikke kvoterer de sine kvinner frem. De ønsker ikke en gang å lære norsk eller å gå med joggebukse.
Så dagens misjonærer sitter skuffede tilbake. Litt småfurtne. Og finner stadig vekk på nye påfunn. Integreringstiltak. Fritidsklubber. Hva skal til for at de ser lyset?
Kanskje det er på tide at den hvite Europeer slutter å misjonere? Kanskje det er på tide at han godtar at ikke alle vil ha hans budskap?
Kanskje han skal slutte med sin rasistiske, diskriminerende praksis og godta at han ikke er noe bedre enn noen andre? At han tvert imot er helt lik alle andre på denne jord? Men at det egentlig bare er fint? Fordi da kan han unne seg selv å forsvare sin jord slik han unner alle andre undertrykte folkeslag verden over retten til å forsvare sitt territorium.
Når han er så høy på seg selv som han er nå så unner han ikke seg selv denne retten