Demokratene har besluttet å redusere den store innflytelsen som de såkalte superdelegatene har hatt på valget av presidentkandidat.
Beslutningen er et forsøk på å gjøre nominasjonsprosessen mer demokratisk og kurere sårene etter den bitre kampen mellom Hillary Clinton og Bernie Sanders i 2016.
Superdelegatene er hundrevis av senatorer, kongressrepresentanter og andre partiledere som har plass på partilandsmøtet, men som ikke er bundet av nominasjonsvalgene. De utgjør cirka en femdel av delegatene.
Med endringen får nominasjonsvalgene og nominasjonsmøtene i de forskjellige delstatene en mye større rolle når partiet velger sin presidentkandidat.
I 2016 klagde Sanders og hans mange støttespillere på at det var superdelegatene som avgjorde at partiledelsens kandidat Clinton ble valgt, i strid med grasrotas vilje. Mange unge aktivister følte seg sviktet av partiet.
Nå ville Clinton vunnet nominasjonen uansett fordi hun til slutt samlet flere delegater fra nominasjonsvalgene. Men Sanders mener at superdelegatenes tidlige innflytelse fikk Clintons seier til å virke uunngåelig.
De nye bestemmelsene innebærer at superdelegatene ikke får avlegge stemme i første runde av avstemningen på partilandsmøtet, som nesten alltid er avgjørende. Dersom avstemningen trekker ut i flere runder, vil de få anledning til å stemme.
De vil også ha stemmerett når det gjelder partiprogrammet og andre saker.
Endringen blir betraktet som en seier for partilederen Tom Perez som ønsket en mer åpen og demokratisk prosess. Mange av superdelegatene var sterkt imot de nye vedtektene fordi de mener at de som har vært aktive i partiet gjennom mange år, burde ha visse privilegier.
Det er ennå helt åpent hvem som blir aktuelle kandidater til valget i 2020. Blant dem som nevnes, er Sanders, tidligere visepresident Joe Biden og senator Elizabeth Warren.
(©NTB)