Når økonomien går bra, må det offentlige holde tilbake. Det betyr stram budsjettdisiplin, også i valgåret 2019, varsler statsminister Erna Solberg (H).
Onsdag og torsdag samler hun sitt kollegium til avgjørende budsjettkonferanse på Statsministerens kontor. Med seg inn døren får håpefulle statsråder med lange lister fulle av gode formål følgende beskjed:
– Den norske økonomien tåler ikke noe ekspansivt budsjett for øyeblikket. Vi har hatt ekspansive budsjetter når det har vært lav vekst i privat sektor, men nå er det høy vekst i privat sektor. Da er vi nødt til å ha mindre vekst i de offentlige budsjettene, sier Solberg til NTB.
Hun forventer kniving mellom ulike statsråder, men mener Høyre, Frp og Venstre er samsnakket om hovedmålet.
– Vi har et felles perspektiv om å beholde lønnsomme arbeidsplasser og utvikle den norske økonomien nedenfra. Det betyr at forståelsen for at tiden nå ikke er inne for å bruke så mye penger over budsjettene, er der.
Kilder tett på budsjettprosessen fremholder at tiden for de store skattekuttene er over, både år for år og i stortingsperioden sett under ett. Siden 2013 har regjeringen fjernet arveavgiften, kuttet i formuesskatten, fjernet maskinskatten og senket inntektsskatten og selskapsskatten.
Solberg slår fast at den største trusselen mot norsk økonomi nå kommer utenfra i form av ustabile forhold internasjonalt og tilløp til handelskrig. Samtidig kan situasjonen endre seg brått, som da oljeprisen plutselig stupte høsten 2014 og dro med seg norsk økonomi ned.
Men nedgangen er for lengst snudd til oppgang, og Norges Bank har varslet rentehopp i september.
– Av hensyn til konkurranseutsatt sektor må vi sørge for at vi gjennom budsjettpolitikken ikke driver opp kronekursen og dermed gjør flere bedrifter ulønnsomme, sier Solberg.
– Når vi nærmer oss en situasjon med press i arbeidsmarkedet og kamp om arbeidskraften, bør ikke det offentlige utkonkurrere de private bedriftene.
Enkelte statsråder kan imidlertid se lyst på 2019, fordi regjeringen allerede har forpliktet seg til å bruke mye penger på forsvar, samferdsel og helse. I tillegg har regjeringen varslet en storstilt inkluderingsdugnad for å få flere som står utenfor arbeidslivet, i jobb.
Og med seg i budsjettinnspurten får regjeringen en gladmelding fra Statistisk sentralbyrå: I løpet av det siste året har antallet sysselsatte økt med 54.000 personer. Det betyr en økning i sysselsettingsprosenten fra 66,5 til 67,5.
– Jo flere vi får til å jobbe, jo lettere er det å finansiere fremtidig velferd, sier Solberg.
DNB Markets anslår i sine Økonomiske utsikter at oljepengebruken vil øke til 235 milliarder kroner neste år. Hvis oljefondet vokser i tråd med forventningene, vil det tilsi en oljepengebruk på 2,7 prosent – godt under handlingsregelens krittstrek på 3 prosent.
Det økonomiske bakteppet er en ledighet som fortsatt faller sakte, en noe styrket krone, fortsatt lav – om enn litt økende – rente og lav inflasjon. Ifølge DNB Markets peker et slikt scenario mot at finanspolitikken innrettes nøytralt.
– Alt i alt venter vi et nøytralt budsjett fra regjeringen, men det er større sannsynlighet for at budsjettet blir ekspansivt enn innstrammende, skriver DNB Markets.
Regjeringens forslag til neste års statsbudsjett legges fram mandag 8. oktober.
(©NTB)