På venstresiden har de den oppfatning av seg selv at de er gode mennesker. Det er spesielt sin egen såkalte «antirasisme» de holder høyt som en målestokk på godhet.
All identitet blir til i opposisjon til noe. Og det blir viktig for antirasistene å kunne identifisere noen rasister, slik at de selv kan fordømme dem. Når de fordømmer dem, gjør de noe godt og får bekreftet seg selv.
Skribenten Linn Stalsberg er et slikt «godt» menneske. Hun har pekt ut undertegnede som høyreekstrem og rasist, den arketypiske «onde» som hun dermed legitimt kan snakke stygt om. Allerede rett etter at Resett var lansert var hun ute med fordømmelser i en artikkel hos Antirasistisk Senter (ja, selvfølgelig der). Resett var en rasistisk blogg og det var også redaktøren naturligvis.
Nå er hun ute i Klassekampen og kaller meg høyreekstrem og rasist nok en gang og kritiserer redaktør Bjørgulv Braanen for å invitere meg til debatt og ta meg i hånden som «enhver annen redaktør». Det gir meg en legitimitet jeg ikke fortjener, ifølge Stalsberg.
Hun er storsinnet nok til å synes at jeg skal få ytre meg, men jeg har min «blogg» der jeg og de andre rasistene kan boltre oss, og hun vil ikke ha meg i sitt «hjem», Klassekampen, der hun er vert.
Sannsynligvis er det kritikken mot islam som gjør at Stalsberg synes jeg er en rasist. Det merkelige er jo at islam har totalitære trekk som ikke står tilbake for den fascismen Stalsberg og hennes like påstår seg å kjempe mot. Motstandere skal bekjempes med vold og gjerne utslettes. Islam setter også muslimer helt eksplisitt over ikke-muslimer, kuffar. Er det da ikke den samme antirasistiske kampen Stalsberg og jeg fører?
Nei, det er ikke det. For Stalsberg er ikke antirasist, hun fremstår selv som et fordomsfullt, polariserende menneske. I Stalsbergs forknytte univers er det bare folk fra egen, europeiske kultur som kan være rasister, alle andre er ofre. Men dermed begår hun eksplisitt diskriminering på bakgrunn av etniske og kulturelle kjennetegn. Antirasistene er paradoksalt nok de mest rasistiske elementene i det moderne, vestlige samfunn.
Stalsberg og hennes likesinnede er opptatt av å skape monstre slik at de kan legitimere sine egne mørke krefter, sitt «hat». Dette «gode hatet» næres i ulike frivillige organisasjoner, mange av dem med statsstøtte, og på Twitter. Der hagler det fordømmelser over folk som påpeker ukultur som kommer innvandret. De kan ingenting om islam, men tror IS og Al-Qaida er skapt av CIA og Mossad og ikke har noe med islam å gjøre. Og når de ser en hvit, arabisk sjeik vandre fem meter foran en kuet skikkelse innhyllet i svarte laken og nikab, synes de han er en flott mann med respekt for sin kone/koner.
Stalsberg og hennes likesinnede er antiintellektuelle. De er en modernisert, verbal utgave av svartskjortene til Mussolini. Bøller som skal skremme. Vi husker denne typen fra skolegården, de som alltid skapte klikker, renkespill og skulle fryse ut andre elever.
Kjære Linn Stalsberg, se deg selv i speilet. Det er du som hater. Ikke jeg.