FN-granskere mener Myanmars øverste militære ledere må stilles til ansvar for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.
– Myanmars øverste generaler, blant dem forsvarssjef Min Aung Hlaing, må etterforskes og straffeforfølges for folkemord i delstaten Rakhine, samt for forbrytelser mot menneskeheten og andre krigsforbrytelser i Rakhine, Kachin og Shan, konkluderer en gruppe FN-granskere.
Foruten forsvarssjefen er fem andre generaler navngitt i granskernes rapport, og de understreker at en lengre liste kan legges fram dersom «et kompetent organ i tråd med internasjonale normer og standarder» vil straffeforfølge dem.
FN-granskerne anbefaler Sikkerhetsrådet å overføre saken til Den internasjonale straffedomstolen, eller til å opprette en internasjonal straffedomstol for Myanmar.
Den norske Burmakomiteen mener at FN-rapporten plasserer ansvaret der det hører hjemme, hos Myanmars forsvarssjef. Men komiteen er ikke overbevist om at økt internasjonalt press vil gjøre situasjonen bedre.
– Støtter vi konklusjonen? Ja, absolutt. Vil sterkere internasjonal motstand presse militæret til å trekke seg ut av politikken eller få regjeringen til å si de riktige tingene? Overhodet ikke. Det vil gjøre kløften dypere og styrke nasjonalismen og båndene mellom militæret og de buddhistiske nasjonalistene. Likevel: Menneskerettigheter handler om rettigheter, ikke politiske strategier, skriver organisasjonen på Facebook.
FN-granskerne har blant annet intervjuet hundrevis av flyktninger fra Myanmars muslimske rohingya-minoritet, som for ett år siden ble drevet på flukt fra Rakhine til Bangladesh.
Granskerne, som har mandat fra FNs menneskerettsråd, har også analysert satellittbilder som de mener viser hvordan myanmarske regjeringsstyrker systematisk satte fyr på over 50 rohingya-landsbyer i Rakhine.
Leger Uten Grenser (MSF) har anslått at minst 6.700 rohingyaer ble drept i løpet av en måned, og FN har tidligere anklaget Myanmar for å drive etnisk rensing.
– Forbrytelsene i delstaten Rakhine og måten de ble utført på, er av samme natur, alvorlighetsgrad og omfang som man i andre sammenhenger har sett lede til folkemord, heter det i FN-granskernes rapport.
Myanmars ledelse avviser anklagene og hevder regjeringsstyrkene har svart på angrep fra militante rohingyaer.
Som følge av massefordrivelsen og volden mot rohingyaene har verdenssamfunnet igjen begynt å snakke om sanksjoner mot Myanmar. Tidligere i sommer innførte EU sanksjoner mot sju navngitte personer i militæret og politiet. Dessuten er våpenembargoen forlenget.
Granskerne erkjenner at Aung San Suu Kyi og Myanmars øvrige sivile ledelse ikke har direkte innflytelse på regjeringsstyrkenes handlinger, men mener likevel at de bærer et ansvar for krigsforbrytelsene som har funnet sted.
– Gjennom sine handlinger og unnlatelser har de bidratt til å legitimere disse grusomme forbrytelsene, slår granskerne fast.
– Aung San Suu Kyi har verken utnyttet sin de facto stilling som regjeringsleder eller sin moralske autoritet til å bremse eller hindre det som skjedde, heter det i rapporten.
Rundt 720.000 rohingyaer flyktet for ett år siden over grensa til Bangladesh, der det bodde rundt 200.000 rohingya-flyktninger fra før.
Myanmar har lovet at flyktningene kan vende tilbake til Rakhine, men nekter fortsatt å anerkjenne dem som statsborgere og kaller dem ulovlige innvandrere.
Bangladesh og Myanmar inngikk alt i november i fjor en avtale om repatriering, men FNs nødhjelpskontor (OCHA) advarer og sier at forholdene ikke ligger til rette for det.
– Drap, bortføringer og nedbrenning av hjem pågår fremdeles, sa FNs høykommissær for menneskerettigheter Zeid Ra’ad Al Hussein i juli.
NTB-AFP
(@NTB)FN