Statsminister Stefan Löfven. Foto: PONTUS LUNDAHL / NTB scanpix

Mange spør seg hvordan den svenske skolen takler at så mange «nyanlända» blir plassert i vanlige svenske gymnasklasser. Det handler for det meste om voksne, unge menn som tidligere er blitt omtalt som barn, men som har løyet seg ned i alder. Etter kort tid i skolen skiller disse nye elevene seg ut ved å fremstå som nettopp det de er – voksne menn.

Mange snakker bare arabisk, den store gruppen fra Afghanistan snakker Pashto eller den persiske dialekten dari. I tillegg er det et utall av andre innvandrergrupper, med helt andre språk. Det er altså en enorm utfordring å tilrettelegge undervisningen i det innvandringskaoset som Sverige befinner seg i.

Svenskundervisning for innvandrere (SFI) skal gi grunnleggende kunnskaper i svensk. Man skal lære seg å snakke, lese og skrive svensk og få trening i å anvende språket i hverdagen og arbeidslivet.

Svenske politikere har hele tiden forenklet problematikken ved å påstå at migrantene er velutdannet fra sitt opprinnelsesland – mange er ingeniører, leger og sykepleiere. Følgelig snakker de godt engelsk.

Spesielt statsminister Löfven er talsmann for en «snabblösning» som innebærer at migranter skal kunne plasseres i svenske skoler sammen med svenske elever, så går resten av seg selv. Alder skal ikke være avgjørende. Denne formen for inkludering i samfunnet skal nærmest gå som en lek.

Dette er et falskt bilde av virkeligheten, en politisk bløff og en forenkling for å dempe uro og kritikk. Og dessuten er det valgår. På sikt fungerer naturligvis ikke slike konstruerte undervisningsmodeller.

Svenske lærere er lært opp til å tie mest mulig om samfunnsproblemer, med begrunnelsen at skolen ikke skal undergrave fellesskapet. Men bekymringsmeldingene kommer nå. I et forsiktig språk, riktignok, men beskrivelsene er alarmerende.

Den svenske læreren Sebastian Marquez von Hage skildrer sin skolehverdag slik i avisen Expressen:

– Det er like trist hver gang man opplever dette som lærer. De første ukene sitter den velkledde, unge mannen, vi kan kalle ham «Mahmoud», rett i ryggen og noterer ivrig. På spørsmålet om hva han vil bli, svarer han smilende «lærer» eller «ingeniør». Etter noen måneder innser Mahmoud at kunnskapsgapet til de yngre klassekameratene er umulig å innhente. Det toppsjiktet som han tilhørte i SFI-klassen og ideen om at han kan bli akkurat hva han vil i det nye landet føles plutselig som en uoppnåelig drøm. Han tar capsen på og halvveis liggende i stolen sjekkes mobilen for å se når timen er slutt. Etter ytterligere noen måneder står stolen tom.

Tanken om integrering er som vanlig god når unge migranter etter noen år i Sverige sluses inn i svenske gymnaser. Men i praksis fungerer ikke ordningen. Eksperter i det svenske skoleverket sier i en rapport at det kreves i snitt 7 år for å tilegne seg et «skolespråk», det å kunne lese nybegynnersvensk i SFI rekker ikke langt. De nye elevene tror at de skal få sjansen til å utdanne seg og skaffe seg jobb på rekordtid, men havner i stedet i et språklig og kunnskapsmessig vakuum som bare tydeliggjør og bekrefter utenforskapet.

Konklusjonen er at den svenske gymnasieskolen ikke er tilrettelagt for å ta i mot et så stort antall elever som ikke har forkunnskapene som studiene krever. Det holder ikke med intensivkurs i mottakerapparatet.

Gymnasielæreren Sebastian Marquez von Hage fortsetter:

– Å møte voksne som aldri har hørt om Holocaust eller som tviler på at jorden er rund gjør det vanskelig å drive undervisning på det nivået som er tenkt. Kravene for å begynne på gymnasiet bør heves. Ellers vil gymnasiet, for å være ærlig, mest handle om oppbevaring, skriver han.

Annonser

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]