Michael Owen vant Ballon d’Or som 22-åring, men skader ødela mye. I flere år kunne han ikke fordra fotball og lengtet bare etter å få legge opp.
Mot slutten av 2001 trodde de fleste at Owen fortsatt hadde mange minneverdig år foran seg. Han hadde nettopp gått til topps i fotballens mest prestisjetunge kåring, men den tidligere målmaskinen skulle i stedet få et skademareritt.
– Jeg ble livredd for å løpe i rom. Der verste var at jeg måtte si til meg selv «nei, ikke gjør det». Jeg visste at jeg sto i fare for å pådra meg en muskelskade, sier Owen til BT Sport.
Skadene tvang Owen til å endre måten han spilte på. Hans første skikkelig avbrekk fra fotballen kom da han som 19-åring fikk en strekkskade som holdt ham utenfor i fem måneder.
– Jeg var rask og løp i rom. Det var den jeg var. De seks siste årene var jeg tvunget til å spille på en annen måte.
Å spurte var det Owen fryktet mest av alt. Til slutt klarte han ikke å nyte fotballen.
– I seks eller sju år hatet jeg det. Jeg kunne ikke vente til jeg kunne legge opp, forteller Owen.
– Alt jeg kunne var å kombinasjonsspill og å være i boksen. Det endte opp med at folk mente jeg var en bra målscorer som ikke kunne gjøre så mye annet.
Owen scoret totalt 222 mål i løpet av sine 17 år som fotballproff. Hans storhetstid var i Liverpool. Senere spilte han en kort periode i Real Madrid, og han var også innom Newcastle, Manchester United og Stoke. Han la opp i mai 2013.
I United vant han sin eneste Premier League-tittel. Det skjedde i 2011.
(©NTB)