SV og Venstre vil ta opp sjokkrapporter om overgrep mot kinesiske uigurer når Stortinget besøker Kina. Høyre, Frp og Ap er mer avventende.
Stortingets forsvars- og utenrikskomité reiser denne uken til Japan og Kina.
FNs rasediskrimineringskomité sier den har mottatt troverdige rapporter om at en million uigurer og andre muslimer og minoritetsgrupper holdes i interneringsleirer i Xinjiang-provinsen i Kina.
Også menneskerettsgrupper slår alarm, og Den norske uigurkomiteen krever at stortingspolitikerne tar opp situasjonen når de møter kinesiske myndigheter 3.–6. september.
Kina må forklare hvorfor uigurer sendes i såkalte omskoleringsleirer, hvilke rettigheter de som sperres inne har, og hvordan situasjonen er for dem som er i leirene, krever aktivister.
Men Høyres N`Michael Tetzchner mener dette er spørsmål som i første omgang bør håndteres og rettes av norsk UD.
– Dette er spørsmål vi må ta stilling til etter bedre kjennskap til den konkrete situasjonen, sier Tetzschner.
SV-leder Audun Lysbakken sier imidlertid at det er «ekstremt alvorlige rapporter» som kommer fra Xinjiang.
– Det er helt uakseptabelt nærmest å internere hundretusener i egne omskoleringsleirer. Det er en selvfølge at dette bør tas opp. Hvis ingen andre gjør det, kommer jeg til å gjøre det, sier han og får støtte fra Venstres Abid Raja:
– Jeg kommer til å benytte denne anledningen på komitéreisen til å ta opp forholdene til uigurene i de møter jeg får muligheten.
Kina benekter anklagene om at én million uigurer og andre muslimer holdes fanget i interneringsleirer og omskoleringssentre i Xinjiang.
Tetzschner sier han vurderer situasjonen i provinsen som vanskelig og «viktig å følge med på».
– Vi merker oss at den pågående høringen i FNs rasediskrimineringsråd gir grunn til bekymring, og at kinesiske myndigheter på sin side knytter problematikken til radikalisering og voldelig ekstremisme. Vi støtter at norsk UD fortsetter å følge situasjonen.
Frp understreker at partiet «er opptatt av ivaretakelse av menneskerettighetene».
– Den bilaterale dialogen med Kina er et virkemiddel for å fremme og beskytte menneskerettighetene, og dette håndteres først og fremst av UD. UD besitter også best informasjon om menneskerettighetssituasjonen i Kina, sier Christian Tybring-Gjedde.
Komitéleder Anniken Huitfeldt «er bekymret for situasjonen» i Xinjiang.
– Vi mener det er viktig å be om forklaring på hvordan kinesiske myndigheter vurderer den alvorlige situasjonen. Jeg forventer at utenriksministeren er tydelig når det gjelder menneskerettigheter enten hun er i Kina, Russland, USA eller Etiopia, sier hun.
Huitfeldt viser til at menneskerettigheter og situasjonen for minoriteter er «naturlige tema» å drøfte i Kina.
– Forholdet mellom Norge og Kina er normalisert, og alt kan tas opp under de ulike møtene vi har i Beijing. Hvilke konkrete spørsmål vi vil ta opp i møte med kineserne, har vi foreløpig ikke bestemt.
Kina brøt all politisk kontakt med Norge etter at Liu Xiaobo ble tildelt fredsprisen i 2010. Forbindelsene ble gjenopprettet etter at Norge lovte å respektere Kinas kjerneinteresser.
Kina bryter FNs konvensjoner om religionsfrihet når de sperrer anslagsvis 1–2 millioner mennesker inne for å tvinge dem bort fra sin religion, ifølge Raja, som henviser til FN. Norge må stå opp for menneskerettighetene uansett omstendigheter, mener han.
– Vi støtter fullt ut kravet om at kinesiske myndigheter må opplyse om situasjonen for dem som er i leirene, og forklarer hvorfor de gjør det, sier Lysbakken.
(©NTB)