Når man tar høyere utdannelse forventer man å komme til et universitet eller en høyskole, og bli presentert for fakta og empirisk vitenskap. Slik har det vært, og slik er det ennå, i det fleste studieretninger. Det finnes imidlertid studieretninger som åpent tar avstand fra vitenskap, og i stedet baserer seg på politiserte, ideologiske hypoteser.
Kristian Eik (31) fra Bergen karakteriserer seg selv som en vitenskapsentusiast, og han ønsket i utgangspunktet å studere biologi ved universitetet. Fordi karakterene ikke nådde helt opp, endte han i stedet opp med å studere filosofi i sitt første år ved Universitetet i Bergen. Det andre året valgte han i stedet å studere kjønn, seksualitet og mangfold, som tidligere ble kalt tverrfaglige kjønnsstudier. Han trodde dette kunne bli interessant, da han også tidligere hadde vurdert sexologi.
Å studere kjønn, seksualitet og mangfold ble ikke slik Kristian Eik hadde håpet. Etter å ha gitt studiet et forsøk har han nå bestemt seg for å anmelde Universitetet i Bergen, for brudd på Universitets- og høyskolelovens krav til vitenskapelig arbeid og opplæring. I kjønn, seksualitet og mangfold blir studenter regelrett feilinformert, og forelesere uttaler åpent at man «ikke har tradisjon for vitenskap» i studiet. Derfor har Eik besluttet å gå til sak, og har opprettet en folkefinansieringskampanje gjennom bidra.no, for å dekke utgiftene til advokat.
Kristian Eik sier til Resett at foreleserne ved studiet utelukket viktige, vitenskapelige momenter fra sin undervisning.
– Vi lærte for eksempel at seksualiteten er plastisk, det vil si at den kan endres gjennom forskjellige faser av livet. Dette gjelder imidlertid mer for kvinner enn for menn, og det lærte vi ikke. Vi lærte at det var tilfelle for alle, forteller han.
Sosiale konstruksjoner
Radikale feminister og postmodernister hevder gjerne at kjønn og seksualitet kan endres med sosialisering. Seksualitet er en sosial konstruksjon. Men sånn er det ikke, konstaterer Kristian Eik.
– Det ligger sentralt i deres filosofi at samfunnet har konstruert seksualiteten. Feminister påstår ofte dette. Men hvor er vitenskapen bak det? Den finnes ikke. De har et helt annet forhold til hva vitenskap er, da de tror man kan bortforklare og redefinere den, men så er ikke tilfelle, sier den kunnskapstørste bergenseren.
Eik forteller at forelesere ved studiet til og med var åpne om sin aversjon mot empirisk forskning, og om sin omfavnelse av ideologisk, politisert undervisning.
– Jeg kan godt huske foreleseren som sa at man i dette faget ikke har «tradisjon for vitenskap», men at man fokuserer på samfunnsendring. Man anser blind retorikk som en reell konkurrent til etablert vitenskap, og retorikken trenger ikke ha rot i virkeligheten. Det er helt greit å ville ha endringer i samfunnet, men så lenge et studie ikke bygger på vitenskap og forskning, som loven sier at det skal, så er jo det problematisk, slår han fast.
Kristian Eik fullførte ikke sine studier i kjønn, seksualitet og mangfold. Studiet har rykte på seg for å være dominert av venstreradikale, og den som skiller seg ut med mer høyreliberale eller konservative ideer kan oppleve å bli trakassert eller mobbet for sine overbevisninger. Eik opplevde å bli satt i bås med den høyreekstremistiske terroristen Anders Behring Breivik.
– Jeg fullførte ikke, blant annet fordi jeg opplevde at miljøet rundt som fiendtlig innstilt til meg, på grunn av mine politiske standpunkter. Jeg ble kalt nazist, og til og med Breivik. Men hovedproblemet mitt med studiet er at det ikke bygger på faktisk kunnskap, sier han, og fortsetter:
– For å få en teori, må man først ha en hypotese. Så tester du hypotesen og ser om den er riktig, og hvis den er det så kan du bygge en teori. Det er ingen teori i kjønnsstudier. Det er derimot mange hypoteser som presenteres som etablerte sannheter.
– Hvorfor tror du folk er blitt så fikserte ved sin identitet?
– Det er noe med de siste generasjonene. Dette med identitet har det vært veldig mye fokus på. Det kan ha sammenheng med hvordan barn blir oppdratt i dag, og med den teknologiske utviklingen, sosiale medier og Internett. Du kan raskt kjenne igjen de som studerer kjønnsstudier på gaten. De passer gjerne ikke inn i det man anser for å være feminin kvinne eller maskulin mann, og dette faget tilbyr en ideologi som bekrefter deres verdensbilde, sier Kristian Eik
Ekstremisme
Det er viktig at ikke utdanningsinstitusjoner bidrar til å spre feilinformasjon og destruktiv, politisert ideologi forkledd som objektiv sannhet, for å unngå at ekstremistiske bevegelser som Antifa får etablere seg i Norge, mener Eik.
– Det er skummelt når man ser hvordan Antifa for tiden agerer i deler av den vestlige verden. Antifas ideologi er inspirert og hentet fra den ideologien som råder i slike kjønnsstudier. Dersom universitetene får fremme denne propagandaen så kan vi fort få lignende tilstander i Norge også. Vi ser allerede at Antifa har begynt å vise seg i Norge.
Likevel tror Eik at det er håp. Etter en lang periode der følelser og emosjonelle argumenter har vært gjeldende, vil vi få en ny opplysningstid, tror han.
– Vi hadde opplysningstiden, da var kunnskap og forskning i høysetet, så kom postmodernismen, som vi lever i nå, og det er følelser som gjelder. Nå kan det virke som om vi er på vei inn i en ny opplysningstid, med en tilbakevendende fokus på kunnskap, og mindre politisk korrekthet og føleri.
For å forhindre fremveksten av ekstremistiske bevegelser som Antifa i Norge, må landets utdanningsinstitusjoner følge Universitets- og høyskolelovens krav om undervisning basert på empirisk vitenskap. Det er ikke tilfelle ved skolene der det foreleses i kjønn, seksualitet og mangfold. Kristian Eik vil gå til sak mot Universitetet i Bergen, og håper at det kan resultere i en endring. Men det koster.
– Dette søksmålet vil forhåpentligvis kunne gjøre noe for å hindre det. Jeg har snakket med en en advokat, og det er grunnlag for å gå til sak her. Da må det penger på plass, og det er der vi står nå. Dersom det går i boks så blir det anmeldelse.
Ønsker du å være med og bidra til Kristian Eiks kamp mot feilinformasjon og politisert undervisning ved norske universiteter og høyskoler, kan du lese mer om initiativet på bidra.no.