I onsdagens partilederdebatt hos Sveriges Radio har partileder og statsminister Stefan Löfven på nytt kniven på strupen. For hvis meningsmålingene slår til, må vi over 100 år tilbake for å finne så svak oppslutning om Socialdemokraterna, partiet som i flere tiår var ett av Europas største sosialdemokratiske partier.
Til tross for at sossarna har vippet over 25 prosent på et par ferske målinger, viser snittet i forkant av valget 9. september at bare vel 24 prosent av de spurte vil stemme på partiet.
Så sent som i 1994 hadde sosialdemokratene støtte fra 45 prosent av velgerne, og i 2006 gikk Göran Persson av på valgnatten etter å ha fått 35 prosent av stemmene.
– Vi har følelsen av at vi taper til både Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna. Man går enten lengst til venstre eller lengst til høyre for å gi uttrykk for sin misnøye med Socialdemokraterna, sier partiets leder i Västernorrland, Bodil Hansson til Aftonbladet.
En analyse fra demoskop for Expressen nylig viste at flukten fra Löfven er størst blant dem med lav utdanning, lav inntekt og i Norrland – velgergrupper som tidligere har vært mest tro mot partiet.
Den svenske økonomien har de siste årene vokst kraftig, og Löfven kan skryte av å ha skapt 313.000 nye jobber.
– Er det mulig å skape ytterligere 200.000 jobber? Det er klart! Vi har sjelden sett så store investeringer i industrien, og i dag har vi 120.000 jobber som står ubesatt, sier Löfven til nyhetsbyrået TT.
Men Löfvens problem er todelt. For det første har ikke valgkampen handlet om økonomi. Og for det andre har velgerne en større tendens til å straffe en regjering hvis økonomien går dårlig, enn å belønne den hvis økonomien går bra, fremholder forsker Johan Martinsson ved SOM-instituttet ved universitetet i Göteborg.
Löfvens mantra har vært at valget handler om å velge mellom skattekutt og investeringer i velferd. Men etter bilbrannene i Trollhättan, Göteborg, Stockholm og Uppsala nylig havnet innvandring og integrering igjen i fokus.
– Umiddelbart blir det enda vanskeligere for Socialdemokraterna å følge sin plan. Partiet ble tvunget til å snakke om kriminalitet, straff og integrering hele våren, og nå ville man heller snakket om velferdspolitikk, sier professor Tommy Möller ved Stockholms universitet til TT.
Socialdemokraternas fall føyer seg også inn i en europeisk trend. I Sverige forbindes i tillegg Sossarna fortsatt med privatisering og deregulering under Göran Persson på 1990-tallet, er analysen fra Aftonbladets kultursjef Åsa Linderborg.
Löfven har i løpet av fire år med regjeringsmakt ikke klart å hindre at ulikheten er raskt økende i Sverige, og han har ikke klart å representere taperne etter finanskrisen i 2008, fremholder hun.
– Han har ikke bedret situasjonen for vanlige folk, sa Linderborg på et Fafo-seminar nylig.
Professor Jonas Hinnfors ved Göteborgs universitet fremholder at det gamle, klassiske skillet mellom høyre og venstre på sett og vis er utdatert. I stedet har man fått en grønn bevegelse og innvandring som mobiliserer velgere, påpeker han og ser samtidig en avstand mellom retorikk og praktisk politikk hos Socialdemokraterna.
– De snakker som det gamle partiet og sier nei til skattekutt, men så går de likevel med på skattekutt. Socialdemokraterna har hatt fire år på seg, men klasseskillet i Sverige har økt, sa han på Fafos seminar.
* Grunnlagt i 1889.
* Sosialdemokratisk parti og Sveriges største parti i over 100 år.
* Har vært ledet av Stefan Löfven siden 2012. Den tidligere fagforbundslederen har vært statsminister siden 2014.
* Ligger an til å gjøre et historisk dårlig valg 9. september og får en oppslutning på vel 24 prosent på et gjennomsnitt av de siste meningsmålingene.
* Går til valg på økt skatt for de rikeste og mer penger til kommuner, helse og omsorg og pensjonister.
(©NTB)