– Jeg vil ikke bli husket som en som «blåste» alle politiets arbeidsmetoder. Men jeg har ikke noe valg, sa Eirik Jensen da han innledet sin forklaring.
Den korrupsjonstiltalte ekspolitimannen Eirik Jensen gikk hardt ut mot dagens politimetoder i sin frie forklaring i Borgarting lagmannsrett torsdag.
– Vi kan ikke ha et tannløst, reaktivt politi. Men det er vi i ferd med å få, sa Jensen, som mener dagens politi mangler både gateerfaring og vilje til dialog med kriminelle miljøer.
– Jeg må prate om ting jeg helst hadde ønsket å holde for meg selv, sa 61-åringen.
– Jeg vil ikke bli husket som en som «blåste» alle politiets arbeidsmetoder. Men jeg har ikke noe valg, sa Jensen.
Det var en kampklar Jensen som tok til motmæle mot dommen i Oslo tingrett på 21 års fengsel for korrupsjon og medvirkning til innførsel av nærmere 14 tonn hasj. Hans medtiltalte Gjermund Cappelen ble dømt til 15 års fengsel.
Mens Jensen anket skyldspørsmålet, har Cappelen anket straffutmålingen. Han vil ha mer strafferabatt for å ha forklart seg om politimannens angivelige rolle på innsiden av hasjnettverket.
Foran norgeshistoriens siste jury tegnet Jensen et bilde av seg selv som rastløs og spenningssøkende. En som gikk «all in». Gnisten var for alvor tent da han begynte i politiets Uropatrulje på midten av 1980-tallet.
– Å tilhøre en sånn enhet gir ekstra pondus, sa Jensen.
Han beskriver Uropatruljen, avdelingen Spesielle Operasjoner (SO) og gjengprosjektet som tre knyttnever mot kriminelle miljøer og gjenger. Kontante pågripelser og fullt trøkk sto sentralt, hånd i hånd med utviklingen av mellommenneskelige relasjoner.
– I og med at jeg står her, er dette sikkert ikke en godkjent måte å jobbe på. Men det funket, slo Jensen fast.
Jensen fortalte også hvordan politiets bruk av informanter gradvis vokste fram på slutten av 1980-tallet. Jensen var selv blant pionerene.
– Vi skulle ta kontakt med folk på dom og folk i fri dressur. De skulle verves som kilder og informanter. Grensene mellom kilde og informant var ikke definert da. Vi hadde fokus på narkotikakilder, det var primæroppdraget vårt, sa Jensen og pekte på dilemmaet om man skal se gjennom fingrene med kriminalitet, eller vektlegge samfunnsgevinsten.
– Hovedsignalet vi fikk, var at den samfunnsmessige gevinsten var viktigst, sa Jensen.
Jensens informantvirksomhet var et sentralt tema i tingretten. Den tidligere politimannen har hele tiden hevdet at Cappelen var en av hans beste kilder, men ifølge påtalemyndigheten brøt han gang på gang informantinstruksen. I retten torsdag gjorde Jensen sitt beste for å forklare juryen hvorfor det var blitt slik.
– Vi hadde ingen informantinstruks. Det ble en bestilling at vi skulle utfordre lovverket selv, sa han.
I retten ble det noe oppstandelse da Cappelen avbrøt Jensen midt i forklaringen.
– Eirik, det er feil saksopplysning, sa Cappelen før han selv ble avbrutt av lagdommer Kristel Heyerdahl.
– Ok, da sier jeg biip-biip, svarte Jensen. Han hadde nevnt et navn som ikke skulle komme fram i åpen rett.
Lagmannsretten har besluttet å lukke dørene under deler av Jensens forklaring fordi det kan medføre risiko om navn på informanter og andre lekker ut.
Jensens økonomi kommer til å bli et sentralt tema i ankesaken. Spesialenheten for politisaker mener at Jensen har fått kontanter og verdier for 2,4 millioner kroner av Cappelen.
I sin forklaring framholdt Jensen at han allerede som ung vennet seg til en kontantøkonomi.
– Cash is king, sa han flere ganger.
(©NTB)