En ting er å bli utestengt fra Facbook hvis du har brutt reglene de viser til, noe helt annet om det er på grunnlag av synsing. Jeg ble utestengt i 24 timer fra all aktivitet på en av de mest populære sosiale plattformene i verden fordi jeg sa sannheten.
At Facebook bruker sensur i henhold til hva som er politisk korrekt eller ikke, er et stort problem. De knebler ytringsfriheten, det er ille nok i seg selv, men det at de tar steget videre og sensurerer en mening som er mer en informasjon enn noe annet og fremstiller det som en hatytring, ja det er et langt skritt på vei til George Orwells fremtidsversjon som han skrev alt i 1949.
Romanen 1984 beskriver et komplett totalitært samfunn hvor individet er kontrollert inntil minste bevegelse, ja sågar tanke. Det var nesten slik jeg følte det når Facebook fortalte meg at jeg var utestengt i 24 timer, som en advarsel for å drive med hatytringer. Hva mine «hatytringer» besto av?:
Jeg skrev om en somalisk kvinne i Overhalla i Trøndelag, som ved skolestart hadde ett barn i hver eneste klasse fra 1 til 10. Hun var 34 år og avbildet i både VG, Trønder-avisa og Namdalsavisa sammen med barna sine. Hun og jentene med hijab. Jeg skrev ingenting om det. Jeg skrev kun at skattebetalerne og velgerne nå får det slik de vil ha det. Fødselsmaskiner fra andre land som kommer til små kommuner i utkant Norge. Jeg påpekte at dette var en enorm forandring fra den gangen jeg vokste opp i nabokommunen, Nærøy.
Den gangen visste vi ikke hva en hijab var. Vi hadde også bare sett afrikanere på NRK, som var den eneste kanalen som vi fikk inn. At samfunnet er annerledes i dag er noe de fleste skjønner. Men det jeg ikke forstår, er hvordan det kan være en hatytring å påpeke at en 34 år gammel somalier med 10 barn er noe som staten må betale for og som vi aldri har hatt i distriktene før?
Det er ganske uvanlig at kvinner får 10 barn i dagens Norge. Vår nylanserte side, Xstra.no, hadde en artikkel på lanseringsdagen om en kvinne som er frivillig barnløs. Det finnes noen norske kvinner som får så mange barn og faktisk flere, men det hører sjeldenhetene til for å si det forsiktig. Vi har den laveste fødselsraten i Norge som er målt noen gang akkurat nå med et samlet fruktbarhetstall på 1,62 barn per kvinne , og da kan enhver tenke seg hva som skjer når minoriteter fra andre land kommer til Norge med den stikk motsatte innstillingen.
I min verden ser jeg på mitt innlegg som informasjon og kritikk av et system som neppe kan være til det gode for det norske folk. Hvordan Facebook får det til å være en hatytring, er interessant. Man må jo da stille seg spørsmålet; er kritikk det samme som hat?
Sosiale medier er i en fase hvor det kan virke sånn. I fjor hadde Marie Simonsen en kronikk i Dagbladet, hvor hun viser til statsministerens sammenligning av hatytringer mot jødene før de ble deportert og drept, med det muslimene opplever i dag.
Det føles ganske uvirkelig at en statsminister fra Høyre kan si noe sånt. For det første er det en totalt urimelig sammenligning, for det andre så er ikke virkeligheten slik. Det er etnisk norske borgere som i dag blir utsatt for hat, sensur og forskjellsbehandling. Å dra inn den tragedien som utspilte seg ovenfor jødene under 2. verdenskrig, for å statuere et eksempel, er ikke bare taktløst og usmakelig, det er direkte ondskapsfullt.
George Orwells dystre fremtidsvisjon er i ferd med å tre frem, hjulpet av MSM, sosiale medier, politikere og naive borgere som tror de er godhjertede. Redaktør i Resett, Helge Lurås, skrev ganske godt om det i denne artikkelen.
Dersom frihet betyr noe som helst, betyr det retten til å fortelle folk det de ikke vil høre.
Sitat, George Orwell