Som medlem i FrP kom det som et lite sjokk at både Ketil Solvik-Olsen og Terje Søviknes trekker seg som ministre. Jeg fikk kontakt med Solvik-Olsen da han satt på Stortinget for Rogaland i 2012, og vi fant tonen rundt mulighetene som thorium saltsmeltereaktoren kunne gi fremtidens Norge.
I fjor hadde vi imidlertid et divergerende syn på E16 Bergen-Voss, men til tross for det, Ketil har vært Norges beste samferdselsminister, kanskje noensinne!
Motstanden han nå møter, ikke minst i Rogaland, må derfor føles ganske urettferdig. Det er ingen tvil om at han nå etterlater et langt mer effektivt departement enn han overtok, og at vi alle ser dette gjennom en høyere byggetakt enn noen kunne forutse.
Likevel får han pepper, og jeg frykter at dette spiller inn på avgangen selv om han ikke sier det.
Befolkningen reagerer mot de høye bompengesatsene over hele Norge. Også vi i Bergen føler at vi betaler altfor mye i så måte, men de fleste bergensere vet at adressaten for byens bompenger ikke er FrP, men alle de andre partiene unntatt Rødt.
Ja, Høyre er med i dette «gode» selskapet, men de tar ikke sin del av kritikken, enten det gjelder Oslo, Bergen eller nå Rogaland. I Stortinget har Høyre stemt for bompenger, mens FrP stemte mot. I Bergen gjorde de det samme, men lot Ap ta belastningen. I Bergen stemte FrP og Rødt imot. Alle de andre partiene stemte for!
Når kritikken så rettes mot Solvik-Olsen forstår jeg godt at «Nok er Nok», også for ham!
Etter sammenstøtet med Naturvernforbundet i Dagsnytt18, tirsdag skjønner jeg også at Søviknes ønsker å gå av. Sakligheten i energipolitikken er erstattet med munnhuggeri og ufinheter. Det kan ikke være lett å måtte forsvare påstanden om at menneskelig aktivitet har bidratt til klimaendringene vi ser. Enda mindre kan det være lett å peke på at ytterligere satsing på vindmøller er løsningen på våre problemer.
Når sommervarmen viste for alle at vindmøllene hverken leverer eller at været var som forventet selv for klimavennene, gjør han det eneste rette, hiver inn håndkle og drar hjem til Os.
Dette gjør nok inntrykk, selv på Erna. Hun mister to dyktige medarbeidere, og selv om de som nå kommer inn også er dyktige, bør dette få henne til å tenke litt på om kursen hun har staket ut er den beste for Norge, Høyre og henne selv. Når en går så mye på akkord med hva som ville vært en bedre politikk vedrørende bompenger og vindmøller burde hun nå begynne å revurdere sitt syn på begge sakene.
Erna ble valgt til statsminister i Norge fordi befolkningen var lei APs liksom-politikk. Det var et genuint håp om at tullet de representerte ville gå over med en ny regjering, men med Venstre i regjering har velgerne fått bekreftet at liksom-politikken er kommet for å bli!
Hvis Erna ønsker å bli husket som en betydelig politiker i Norges historien må hun i det minste flytte fokuset bort fra å administrere gammel Ap-politikk til faktisk å gjøre noe nytt og bra for det norske folk. Det er ikke lett, men hun må i det minste forsøke!