Illustrasjonsbilde. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

På taket til Metodistkirken på Bjølsen i hovedstaden har det i en stund vært et stort, lysende kors. Dette har medført en rekke naboklager, da en del Oslofolk mener at det er for prangende. Nå krever kommunen at kirken enten må søke om tillatelse, eller fjerne korset. Det melder Vårt Land.

Korset ble plassert på taket på Metodistkirken 24. mai i 2017, og den første klagen kom allerede den første dagen. Det hevdes i denne klagen at korset dominerer utsikten i området, særlig fra de øvre etasjene i leilighetsbyggene.

Det er særlig lyssettingen klagerne reagerer på. Selve størrelsen på korset er ikke dokumentert, men klagerne anslår at det kan være mellom tre og seks meter høyt.

– Jeg tenker at vi lever i et samfunn hvor det er ytringsfrihet. Oslo er en stor by. Vi er nødt til å akseptere at her finnes det alt mulig, og kors på hustak er helt naturlig. Det finnes også mange andre religiøse utrykk, så jeg ser ikke helt det spesielle med det, sa pastor i Metodistkirken, Steinar Hjerpseth, i januar i år.

Det er ikke bare lyssettingen som oppleves som prangende av naboene. Noen reagerer også på at det i det hele tatt finnes religiøse symboler i nærområdet.

– Jeg vil gjerne ha meg frabedt en slik enorm reklameplakat for en ideologi som jeg mener hører fortiden til, skriver en klager.

Førstelektor ved Høyskolen i Kristiania, Fredrik Tangen, mener at folk reagerer sterkere på religiøse symboler, fordi de representerer en «moralsk overlegenhet».

– Religioner forstås som et symbol på moralsk overlegenhet: «Vi har skjønt det, dere tar feil.», sier han.

Han trekker frem reklameskiltet til Freia på Karl Johan som et eksempel på noe prangende, som folk likevel ikke ønsker å fjerne.

– Men når man får et samfunn der det er mer strid om hvilke religioner og symboler som skal gjelde, blir det mindre akseptabelt. Det er det samme om det er et bønnerop fra en moské eller et kors på en kirke. Lyset og lyden når lenger ut enn byggets grenser. Det blir påprakking, sier Tangen.