Rasister, hatere, grums, høyreekstreme, «fucking lobsters», brune, onde, kloakk, drittsekker, tapere, heslige og utdøende, nazister, fascister..
Det er et utvalg karakteristikker som herjer på sosiale medier om Resett, meg, og kommentarfeltet i disse dager. Engasjementet er sterkt, følelsene intense.
Det har utartet en krangel blant folk på venstresiden om man skal snakke med Resett eller ikke. Flere har truet med å si opp abonnementet på Klassekampen hvis de ikke tar avstand fra sitt eget forsvar av å dele plattform med «slike mennesker» som oss.
Jeg blir noen ganger tagget i disse diskusjonene på sosiale medier, så litt får jeg med meg. Og det er jo unektelig spesielt å lese beskrivelsene. For her er det mennesker som skaper seg monstre og deretter hisser seg opp over at disse monstrene finnes. De blir endog uvenner med hverandre over nøyaktig hvor ille disse monstrene er og hva de skal gjøre med dem.
Og samtidig vil de nok mene at de er tolerante. Den uendelige godheten må få rase fra seg et sted.
I morgen skal visstnok den nye Klassekampen-redaktøren, Mari Skurdal, svare på kritikken så jeg i en tråd på Facebook.
Mange venter i spenning.