Man kan forstå redaktør Mari Skurdals behov for å holde seg inne med Klassekampens betalende lesere. De skal etter egen ambisjon være «venstresidas avis». Dermed inkluderer publikum så mangt, inkludert nokså aktivistiske og selverklærte «antirasister».
En del av disse har kritisert Klassekampen for å invitere undertegnede til debatt under Arendalsuka. Dels har avisen blitt kritisert for å ha meg med i det hele tatt, og av andre for at jeg ikke ble «konfrontert» skikkelig. Braanen og møteleder oppførte seg vel således for sivilisert og høflig etter noens smak.
I en leder i Klassekampen på onsdag forsvarer Skurdal invitasjonen av meg med noen forbehold. Ja, med en god del forbehold. For hun skriver: «Så: Ruller Klassekampen ut røde løpere til intoleransens ambassadører? Tro oss i det minste på at det ikke er intensjonen. Det er ikke sånn at vi gjengir hets og muslimhat fra Resett; et inntrykk lesere faktisk kan få etter å ha lest kritikken mot avisas invitasjon av Helge Lurås. Det vi har gjort, er å ta ham med i en debatt om hans medium. Det er ikke viktig for meg å forsvare den debatten som sådan; som med det meste vi gjør, kunne vi ha gjort ting både annerledes og bedre. Panelet kunne vært et annet, og Lurås burde blitt konfrontert med det rasistiske grumset han publiserer.»
Her påstår altså Skurdal, uten å komme med noen eksempler, at jeg publiserer «hets og muslimhat» og burde blitt konfrontert med det «rasistiske grumset» jeg angivelig publiserer.
Hets, muslimhat og rasistisk grums. Det er temmelig grove beskyldninger Skurdal kaster ut av seg. Og hun er upresis i tillegg. Mener hun det jeg selv skriver, det andre skriver av innlegg, eller mener hun at det rasistiske grumset finnes i kommentarfeltet til Resett?
Det er mulig at Skurdal simpelthen bare prøver å unngå at boikottkampanjen og oppsigelsene av abonnement skal få bein å gå på ved å kaste seg på antirasistenes beskyldninger mot Resett. Se, jeg er en av dere, ikke bli sinte nå. Og dermed tar hun det ikke så nøye om det er belegg for det hun skriver.
Falske nyheter fra Klassekampen
Det har vært mye snakk om falske nyheter i det siste. Trolig reflekterer ikke Skurdal over det, men hvis hun ikke har belegg for påstandene om at Resett publiserer hets og muslimhat, samt rasistisk grums, så er det nettopp fake news hun sprer. For mange vil aldri ha lest eller komme til å lese Resett, de får sitt inntrykk fra det andre sier. Og man må anta at en del mennesker tror på Klassekampen og dets redaktør.
Men det er også mulig at hun faller i den kategorien som selektivt plukker ut enkeltsitater fra kommentarfeltet på Resett, eller utelukkende baserer seg på artiklene om Sumaya Jirde Ali, for å kunne sette oss i en hendig bås som gjør at man ikke må forholde seg til den omfattende ideologi- og samfunnskritikken som fremkommer på Resett. Hver dag publiseres 30-40 nye artikler, vi syr sammen en pakke av nyhets- og meningsstoff hentet fra interne og eksterne bidragsytere samt NTB.
Jeg har gjentatte ganger forklart omstendighetene rundt Resett-artiklene om Sumaya Jirde Ali. Hun er et symbol som har blitt løftet frem av andre aktører enn henne selv, inkludert Klassekampen og nå Morgenbladet. Jirde Ali har dyrket den offerrollen som mange innvandringsliberale i årevis har brukt som argument for hvorfor integreringen ikke fungerer. Det skyldes det norske samfunnet og vår kultur. Vi diskriminerer og er rasister, og vi er islamofobe, og det er grunnen til at innvandrere, og særlig muslimer, føler seg som fremmede og ikke får jobber.
Og når Jirde Ali går ut med disse anklagene mot landet hennes familie har fått flyktningstatus i, og får kritikk, så bekrefter jo det hennes offerrolle. Og den blir brukt for alt det er verdt. Se hvor slemme innvandringskritikerne er. De driver hets og sjikane mot en ung jente med hijab. Det er sikkert fordi de er rasister og muslimhatere.
Jirde Ali er en person som man dermed ikke kan kritisere uten at man selv blir stemplet som en ond drittsekk. Dermed er hun også så nyttig å «løfte frem».
Men de som løfter Sumaya frem, løfter også frem det hun sier, og det er nokså provoserende holdninger for mange. Hun er raskt ute med å kritisere nordmenn for å diskriminere og være rasister, inkludert politiet og Frp/Sylvi Listhaug. Hun representerer en typisk «kravmentalitet» som mange av oss mener er stikk imot det vellykket integrering burde basere seg på. Og hun ikler seg en klesdrakt (abaya) som signaliserer et svært tradisjonelt, islamsk kjønnsrollemønster. Og det i likestilte Norge, opparbeidet gjennom tiår av feministisk kamp, hvor stadig flere unge jenter ikler seg hijab.
At det hun representerer av reaksjonære kjønnsrollemønstre og til dels utilslørt fiendtlighet mot den kulturen og det landet hun har fått opphold i som flyktning faktisk løftes frem som en «viktig stemme» av Klassekampen og Morgenbladet, sier litt om hvor ulikt Resett og «venstresiden» ser på en del ting.
Skurdal avslutter sin lederartikkel med å skrive at Klassekampen «vil ta vår tids strider på alvor. Vi vil gi rom til diskusjoner om strategi og veivalg. Vi vil spørre oss selv hele veien: Hva er rett, hva går galt og hvor skal vi? Og vi vil trykke, med stolthet, stemmer som evner å finne en vei i grumsete farvann.»
Da kunne vi ikke vært mer enige, Skurdal. Det er også det Resett gjør, og jeg vil påstå bedre enn dere. For det «grumsete farvannet» du er så redd for, kan være nærmere Klassekampen enn du aner.
(Denne kronikken ble sendt til Klassekampen som et tilsvar. Debattredaktør Tollef Mjaugedal nekter imidlertid å publisere de delene av tilsvaret som omhandler Jirde Ali. Redaktør Mari Skurdals beskyldninger mot Resett er imidlertid i sin helhet knyttet til Jirde Ali-saken, og de publiserte et stort bilde av Jirde Ali som illustrasjon til Skurdals lederartikkel. Jeg anser Klassekampens tilsvarspolitikk uholdbar og velger derfor å publisere hele tilsvaret på Resett og ikke i forkortet versjon på Klassekampen. Mjaugedal har i en epost kalt det jeg skriver om Jirde Ali i denne teksten for et «personangrep».)