Resett med redaktør Helge Lurås i spissen, har nylig hatt sin årsdag som en dissident i det norske demokratiet. Eller, Resett har snarere fremvist et skrikende behov for en kraftfull og bredt anlagt dissident i Ekkokammer-Norge.
Klassekampen, «den røde avis» har formodentlig innsett at Lurås og co ikke er levende spøkelser av Sør-Afrikas apartheid, Ku Klux klan i amerikanske gater eller ny-nazister med Hitler-Tyskland som ledestjerne. Andre, røde krefter er derimot ikke fornøyd med at Klassekampen er med på å legitimere Resett og dets redaktør.
For det er noen som virkelig polariserer og fremviser ideologisk forblindelse i sin kamp mot mennesker som ikke deler deres syn på verden. Sånn sett trer de frem som venstrefascister. Ingrid Kvamme Fredriksen, redaksjonsmedlem i Radikal Portal skriver: Man trenger ikke å føre arkiv for å se at Klassekampen ofte har sluppet til folk som sprer rasisme og hat. Denne gangen var det Resetts redaktør Helge Lurås (…)
Kvamme Fredriksen har sikkert ikke foretatt en juridisk vurdering etter straffelovens § 185 til dekning for sitt utsagn. Antagelig er det bare den totalitære impuls overfor annerledestenkende som viser seg. Eller er det begrepet nyrasisme hun begrunner det med? Nyrasisme-tenkningen synes perfekt for det formål å fjerne all kritikk av innvandring eller påpekninger om sprengkraften i et samfunn bestående av grupperinger med potensielt uforenlige verdier. Gjør du det, ja da er du rasist.
Joakim Møllersen som er redaktør for Radikal Portal uttrykker seg eksempelvis slik: (…) kapitalkrefter og undertrykkende statsstrukturer har brukt rasisme aktivt for å motvirke samling og organisering av arbeiderklassen. Den har vist seg å være et svært effektivt instrument.
Aha, så det anti-rasistiske sinnelag er et mer instrumentelt anliggende: Det handler om klassekamp! Og, igjen, da passer det veldig godt med et utvidet rasismebegrep for å ramme alt og alle som kan minne om klassefiender. Borgerskapet, den herskende klasse, skal styrtes (som Resett og Lurås støttet av «pengemakta»). Og vi vet at drømmen om det perfekte samfunn stadig har blitt til et mål som helliggjør midlene.
Vi må ikke la venstrefascistene ødelegge den demokratiske samfunnsdebatten om vanskelige spørsmål som innvandring og islam. Den kloke statsviter og innbitte bekjemper av det totalitære, Bernt Hagtvet har formulert seg slik: Her ligger demokratiets dilemma: hvordan takle folk som i ly av demokratiets institusjoner vil bryte det ned, og som ser ytringsfriheten som lite annet enn falsk bevissthet, et nytelsesmiddel for borgerskapet (…)
Så kan man spørre seg hvorfor jeg i hele tatt bruker tid på en liten venstrefascistisk dråpe i det politiske «norskehavet»? Til det vil jeg svare med et nytt spørsmål: Er den venstrefascistiske retorikk langt unna den etablerte politikkens formuleringer når debatten om innvandring og islam reises?