Ytringsfriheten har ingen planer om å «knekke og blø». Det er folk som knekker og blør i land der ytringsfrihet er forbudt. Slike land som du har flyktet fra.
En hemmelighet
Jeg skal fortelle deg en hemmelighet, Sumaya. Alle disse som støtter ropene dine om å forby ytringsfrihet, kaller folk som aldri har brutt en lov i sitt liv rasister på inn og utpust, og vil stenge ute aktører som bruker ytringsfriheten, er redde for å si noe deres egne vil fryse dem ut for. Livredde for til slutt å havne i samme situasjon som du var i da du måtte flykte.
En frekk og frimodig nettavis
Det er her Resett kommer inn, denne stemmen du vil fjerne fra jordens overflate, som har fått nok av å leve i frykt for å tale om urett, som ser at det blir flere grunner til redsel når man tier, enn når man taler. Jeg er sikker på at det fortsatt finnes noen sånne, også i Somalia, som myndighetene ennå ikke har rukket å halshugge eller steine til døde. Vi som skriver her gjør vårt beste hver dag for å bevare din frihet til å føkke hvem du vil. Ikke i handling, men i ord. Det er kanskje både frekt og frimodig, men greia er at hvis Resett blir fjernet går det ikke lenge før du også kan glemme å være frekk og frimodig. Det er det som skjer når ytringsfriheten blir forbudt. Sikkert som Amen i moskéen.
Jeg takker Gud for deg, Sumaya
Kanskje jeg ikke takker den samme Guden som deg, men du er en uhyre viktig stemme, Sumaya. Du inspirerer til bruken av det frie ord, og du gjør det på en brilliant måte. Vi nordmenn er kjent for å være treige i avtrekkeren, litt sånn sidrompa og udramatiske. Det er en del av vår kultur, og noen ganger er det sannelig en svøpe, for vi lar ofte ting passere som absolutt ikke burde passere. Det var det som fikk Arnulf Øverland til å skrive at du ikke må tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Vi løftet nemlig ikke en finger da de norske jødene ble deportert og myrdet i 1942. Vi tålte uretten mot dem, og nå tåler vi sannelig også uretten mange av dine medsøstre utsettes for.
Ytringsfriheten min får du aldri
Du er velkommen til å prøve å ta fra meg ytringsfriheten, Sumaya. Du er fri til å bruke det frie ord til å forsøke så hardt du kan. Jeg advarer deg imidlertid om at du kan gå trøtt etterhvert, for du vil ikke lykkes. Selv hvis jeg blir drept for å tale, vil ordet stå igjen. Enda sterkere enn før nå som vi har utviklet oss fra steintavler til lagring i eteren. Der vil dine ord sveve i all evighet også, med samme verdi som mine.
Fra en forfatter til en annen
Til slutt skal du få et dikt, dedikert til deg personlig.
Ei frekk og frimodig blekke
setter
ytringsfriheten så langt foran
at den stikker
verdsetter ytringsfriheten så høyt
at den får evig liv