Forfatter Guro Sibeko. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
annonse

I en artikkel i Klassekampen 6. september går forfatter Guro Sibeko til frontalangrep på Resett, og er svært kritisk til at avisen har invitert Resett-redaktør Helge Lurås til debatt under Arendalsuka. Her er det mye å ta tak i.

annonse

Det er legitimt å være uenig med oss Resett-skribenter i våre meninger, om det gjelder innvandring, feminisme eller hva som helst. Det lønner seg imidlertid å ha et sanset forhold til hvilke begreper man benytter seg av, og hvordan man omtaler grupper av meningsmotstandere. Det er god grunn til å stille spørsmål ved hvordan Sibeko og journalisten tillates å sverte en hel redaksjon bestående av mange ulike personer.

annonse

Det er greit å være uenig, og det må også være rom for å gi sine meningsmotstandere litt ramsalte karakteristikker. Såpass skal vi tåle, og det må selvsagt også gå begge veier. Men det får være grenser for hvor hardt man tar i når man snakker om folk man er uenige med om politikk.

Når Klassekampen publiserer en artikkel der Resett blir sammenlignet med IS, uten at journalisten følger opp det med kritiske spørsmål, er det grunn til å lure på om både Guro Sibeko og redaksjonen i Klassekampen har forlatt den virkelige verden. Er det virkelig nødvendig å minne om hva IS er, og hva de driver med? Resett driver ikke med halshugging av de som er uenige med oss, vi kaster ikke venstrevridde debattanter ned fra bygninger, og vi ønsker ikke å påtvinge andre et totalitært system, der kvinner ikke har noen plass i offentligheten.

Men dette var kun det verste av en rekke feilaktige karakteristikker av Resett. Man må være ganske langt ute på ytre venstre fløy for å mene at vi er høyreradikale, men både Klassekampens journalist og Guro Sibeko later til å tro dette. Mange av oss er riktignok høyrevridde, og noen identifiserer seg som konservative, slik som undertegnede. Flere av våre skribenter avviser de drastiske demografiske endringene som særlig venstresiden har heiet frem, fordi vi ønsker å bevare det trygge og tillitsfulle samfunnet kun nasjonalstaten gir oss. Det er det motsatte av det å være radikal. Det er ikke vi som ønsker ekstreme samfunnsomveltninger velkommen.

annonse
annonse

Det dreier seg heller ikke om fascisme. Sibeko kan umulig være særlig innsatt i hva fascisme er, eller hva de ansatte i Resett mener for den sakens skyld. Riktignok er det liten tvil om at mange av oss, undertegnede inkludert, er svært kritiske til innvandring, og da spesifikt asylinnvandring. Men hvor har Sibeko det fra at vi skulle være imot demokratiet og ytringsfriheten?

Ingen i Resetts redaksjon har noensinne tatt til orde for at demokratiet skal settes til side. Det er en urimelig påstand. Det verste med disse anklagene er imidlertid at Sibeko ikke begrunner noen av dem, hun viser ikke til noen uttalelser, og resonnerer ikke rundt hva som gjør oss i Resett til fascister, og motstandere av demokrati og ytringsfrihet.

Fredag holdt Resett-kommentator Shurika Hansen appell for ytringsfriheten og retten til å ytre seg blasfemisk og latterliggjørende om religion, foran Stortinget. Flere fra Resetts redaksjon var til stede og markerte avstand til krefter som vil begrense ytringsfriheten. Var Guro Sibeko, som i intervjuet med Klassekampen utropte seg til en «ekstrem forsvarer av ytringsfriheten», til stede på markeringen?

De drøye påstandene blir heller ikke grundig imøtegått, det mangler kritisk oppfølging fra journalisten. Når man sammenligner oss i Resett med IS, så skulle et par oppfølgingsspørsmål bare mangle. Det er trist, for Klassekampen skal faktisk ha honnør for å ha invitert til debatt, samt at de har publisert meningsinnlegg, blant annet fra Shurika Hansen, med ytringer en vanligvis ikke finner blant venstrevridde. Det står det respekt av, og derfor er det veldig synd at Klassekampen nå publiserer en artikkel der det påstås at personen de inviterte til å debattere mot seg i Arendal, Helge Lurås, er en høyreradikal fascist, en motstander av demokratiet, og at han og hans ansatte er ekstremister på linje med IS.

Det er nå viktigere enn noensinne å stå opp for et mangfold av meninger, og holde en sanset tone, der man karakteriserer sine motstandere på en måte som har rot i virkeligheten. Å feilaktig stemple mennesker som fascister kan skape mye frustrasjon, og er opprørende og urettferdig for den som stemples. Det er en en perfekt oppskrift på ytterligere polarisering og i verste fall radikalisering. Det har vi sett nok av på begge sider.

Og hvis vi er fascister, nazister eller høyreradikale, hva skal man da kalle Vigrid, Nordfront og andre som faktisk ønsker å sette til side demokrati og ytringsfrihet, og som ikke godtar at vi har landsmenn med en mørkere tone i huden, når man bruker opp alt kruttet på innvandringskritiske konservative?

En noe redigert versjon av dette innlegget er publisert i lørdagens papirutgave i Klassekampen.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett medlemskap og gir ikke tilgang til medlemsinnhold. Resett medlemskap finner du ved å trykke her.


Ved å bruke kommentarfeltet erkjenner du at du har lest og forstått våre regler for kommentarfeltet. Disse finner du her.