Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
annonse

Jeg har hatt nærkontakt med en kvinnelig psykopat. Hun lærte meg, ufrivillig, alt om venstresidens mekanismer: Først forførelse ved å spille på akkurat dine idealer, vise at hun er musen som kan løfte dem høyere, samtidig som hun søker sympati for at hun ikke makter å gjøre den oppgaven du nå skal (heroisk) fullføre. Siden forteller hun en «lett omskrevet» historie om seg selv, en som stiller henne midt i drømmen du maler om hva livet ditt kan bli. Slik er også venstresiden.

Hun fanger fort opp signalelene du sender ut om at noe ikke stemmer. Derfor tar hun en pause med kravene sine. Hun vet at hun er i ferd med å miste deg. Så hun bare gir deg det du vil ha. Snart er du fanget. Da kommer kravene fort tilbake. Nå handler det om henne. Hva hun trenger. Siden du allerede har laget et bilde av henne som et offer, som samtidig er din muse, som også gir deg det du (tror) du vil ha, så adlyder du. Tankene dine er alltid med deg, som en virkelig venn. Men du lar dem ikke slippe til. De er tanker. Her, foran deg, er et menneske av kjøtt og blod. Du må hjelpe henne!

Men du ser ikke mennesket som utfordrer sider i deg selv du ikke visste eksisterte. Du ser på et skuespill. Et som ligner de drømmene du trodde var umulige. Ingen ser hvem psykopaten er. Aller minst ser hun det selv. Hun er blitt god til å spille sitt eget skuespill. All intelligens, tankevirksomhet og emosjonell kraft blir brukt til å ordne en hverdag der noen tar seg av henne, betaler for henne, ordner alt som er vanskelig for henne.

annonse

Er det legitime grunner for at balansen hennes er forrykket for alltid? Incest, ekstremmobbing, traumer? Kanskje. Men hvorfor projisere egen opplevd faenskap på andre? Utsyn eksisterer ikke. Monsteret vil bare ha det litt bedre, en stakket stund av gangen. Vil aldri ta tak i det virkelige problemet. Siden man selv er ødelagt betyr det ingenting at andre mennesker ikke er ødelagt. For psykopaten er vi ikke mennesker; vi er som vinflasker. Vi åpnes, tømmes og kastes, akkurat i det de spør om en ny flaske. Har du ikke det?

Etterpå, når helvetet er over, sitter man og skjelver. Lurer på hva som egentlig skjedde. Det som er i ferd med å skje er at du kommer tilbake til deg selv. Du blir deg selv igjen. Det om du er så heldig at du kom deg vekk, eller ble kastet bort, i tide. En eneste ting er sikkert etter et møte med en psykopat; du er forandret for alltid.

Fra det personlige til det politiske

For min del tok den personlige forandringen sted omtrent samtidig med at jeg sluttet å stemme på partier som åpenlyst bedriver et psykopatisk spill. De mest innbitte på venstresiden kan ha psykopatiske trekk. Og det vises tydelig i de siste dagers «debatt» om ytringsfrihet, der Resett er stilt til skue på et fat. Med et eple i kjeften. Men folk flest ser ikke at venstresidens argumentasjon utelukker at du kan være deg selv. Psykopaten er mester når det gjelder å skjule den informasjonen du ikke «bør» ha.

Venstresidens opptrappede kamp mot Resetts redaksjon, eksterne skribenter og kommenterende lesere viser at de er usikre på seg selv. Som psykopaten vil de ikke ha motstand. De vil definere verden. Venstresidens medier forsøker, men klarer ikke, å demontere Resett så man tydelig ser at Resett er den strånettsiden de nå med intensitet forsøker å beskrive. Jeg kjenner ikke igjen Resett i venstresidens beskrivelse av «Resett».

Venstresiden aner ikke hva Resett egentlig mener

annonse

Kjenn din «fiende» bedre enn din beste venn. Venstresiden virker utad så sikre på sin sak at de ikke engang har giddet lese ferdig resonnementene de kritiserer. De vil bare skyte, skyte og skyte. Så folk blir redd for ilden og larmen. Folk flest trekker inn, beskytter seg; stoler på at de som alltid har tatt vare på dem fortsatt vil gjøre det.

Dagsavisen, Klassekampen og deres drabanter: Morgenbladet og Filter Nyheter, sier navnet på «fienden». Fordi de er i livsfare. De lever av statsstøtte. Resett lever vel mest av frivillige «abonnenter»? Jeg tror det hadde gagnet Resett å offentliggjøre hvor mye de sagnomsuste milliardærene egentlig har investert. Jeg vil bli sjokkert om det er summer som nærmer seg Klassekampens statsstøtte. Eller er det slik at journalistene som jobber for Resett tjener flere millioner i årslønn?

En verden som er subsidiert virker uendelig mye større enn den virkelig er. Klassekampen gir stemme til Guro Sibeko som sammenligner Resett og IS. IS annekterte land der de voldtok og torturerte; kort sagt levde de som middelaldermennesker. Resett skriver. Ord. Barbariske ord? Helge Lurås skriver til Klassekampen. Debattredaktør der, Tollef Mjaugedal, nekter så å publisere hele teksten. De delene av tilsvaret som omhandler Jirde Ali vil han ikke trykke. Ytringsfriheten i Klassekampen, venstresidens avis, strekker seg bare så langt at debattansvarlig er fornøyd. Det ligner psykopatens oppførsel. Ingen begrunnelse.

Klassekampen, som faktisk er moralsk parkert av tidligere kronikør Jirde Ali, det i protest mot at Klassekampen gav en stemme til Resett, vel, hun skriver nå heller for Morgenbladet. At Klassekampen vil ha en slags dialog med Resett ble for mye. Likevel heier Klassekampen fremdeles på den unge kronikøren som fornektet deres demokratiske holdning: La Resett snakke på same podium, selv om vi er dypt uenige.

Morgenbladet har nå begynt sitt nye liv med Jirde Ali. De publiserer en «leder» som sier at folks rett til ikke å bli utsatt for hatefulle ytringer og trakassering er viktigere enn folks rett til å komme med «slike» ytringer. Uten å gå inn på hva definisjonen av hva en hatefull ytring er. De sier også at Helge Lurås ikke er en ansvarlig redaktør. De signerer «lederen» IAI. Hva nå enn det er et akronym for. (Ikke Akkurat Intelligent?)

annonse

Kulturell kapital bygger landet

Venstresiden har tatt over det meste av kulturell og meningsbrytende makt i Norge. De mater seg selv av statskassen. Putter sine egne i posisjoner. Derfor er utgivelser som Morgenbladet mulig. Høyresiden ser ikke hvilken makt som ligger i kulturuttrykkenes overbevisende (menings)kraft. De tafatte og anonyme kulturministerne i de siste borgerlige regjeringene vitner om det. Unntaket er Grande. Hun er ikke tafatt. Men hun er kulturminister på grunn av Resett. Hun ville bli kunnskapsminister, men det ble umulig etter at det ble kjent at hun hadde hatt, moralsk sett, diskutabel sex med en umyndig. Ingen av de profesjonelle hun eventuelt skulle ha ledet som kunnskapsminister hadde sluppet unna med den slags oppførsel. Da snakker vi en regel for psykopaten og en annen for offeret.

Grande tillater spillet

Det er mediene som er mest begeistret for den overstadig begeistrede Grande. Uttalelsene hennes om useriøse «medier» kan ikke ha gått de som nå støtter Jirde Alis no-platform utspill forbi. Hele kulturlivet, med NRK som det aller høyest subsidierte, er avhengig av Grande. Symbiosen av fornøyde medie- og samfunnskikkelser sørger for at det ikke blir skummel debatt om virkeligheten. Debatten er begrenset til et «virkelig» ordskifte. I Morgenbladet, der Marie Lan er fast spaltist, har hun innført begrepet: «Det vanlige ordskiftet.» Virkelig og vanlig. To ord som står fjernt fra sosialistenes idealer.

De vil være fantastiske og ukonvensjonelle. Som psykopaten, som bruker alt sitt talent på å tekke akkurat deg, fordi du, som er nær henne nå skal beskytte henne. Siden ønsker mediepsykopatene å bli hyllet for sin passende personlighet i sine egne støttede utgivelser. Psykopaten må ta til takke med ros innen fire vegger. Hvis ikke er du ikke et «godt» menneske.

Hvor ble det av den frie kunstneren? Refseren? Jo, hen fikk statsstøtte for et prosjekt engang i 1998. I utgangspunktet var det noe som lå hen nært på hjertet. Men en erfaren kollega, som leste over søknaden, gav et par tips: «Hvis du hadde lest retningslinjene for tildeling, så hadde du visst at du burde ha skrevet litt om multikultur. Du trenger ikke gjøre så mye av det i praksis. Bare skriv det og legg inn et minimum i det ferdige prosjektet. = Penger. De biter på. Tro meg.» Har du fått napp så fisker du gjerne i samme vannet en gang til. Så fikk hen barn.

68-erne sitter stille på Frogner

Ungdommen vil ha progressiv forandring. Det er som det skal være. Om idealene de streber etter er satt frem av 68-er garden, må de faktisk selv våge å knuse det hule verdensbildet de jager. 68-erne selv er musestille i sine Ullevål Hageby- Frogner og Bærum-boliger. Når de og apologeter som Martine Aurdal snakker med media fra ytterdøren på Montebello til (ekte) vanlige mennesker, kan sikringen gå for noen og enhver. Det liker psykopaten; at du viser emosjoner, slik blamerer deg, siden må si unnskyld. Da har psykopaten vunnet. Men hun bryr seg ikke om poltikk. Bare seg selv.

Er det et resultat av en to generasjoners utvanning? De biske, men akk så utsvevende 68-erne elsket at de selv var rebeller. På Club 7. Ikke i virkeligheten. Vel, da burde de ha faste utslipp av døtrene sine. Hvor er Club 7 anno 2018? På Stovner? Hver fredag kveld klokken 23:00 kunne de ha sluppet dem fri. De burde invitere Dagbladet, si: «Se så ufarlig det er! Bare ungdom som morer seg.»

Dobbeltmoralen, som ligger glasslag på glasslag og fronter mediehusene, debatterer ikke. Observerer. Når redaksjonsmøtet har definert hvor langt de er villige til å gå i «debatten» er det bare å legge seg der. Send ut twitteratet. «Resett er siste sort», signert Tom Stalsberg, Dagbladet. Hva får en 61 år erfaren mann i til å skrive som en tenåring?

Er de gamle kjempene alle avleggs? Forstår de ikke sin egen tid? Dag Solstad er selve profeten. Mannen som ikke ville gi tekjelen vinger. På sine gamle dager sitter han dog på et fly (i en roman) og ser sin far i skyene … Det er utmerket at den falne marxisten har fått et større utsyn. I sin beste roman gjør han narr av sin egen gamle tro, den om gymnaslektor Pedersen. Siden har han fromt begynt å tro på omen fra skyene.

Det marxistiske utsynet som venstresiden, deres forlag, og kulturelle, tunge personligheter holder oppe, det holder ikke. Derfor har de skaffet seg en pensjonsordning som generasjonene under ikke får. De selv kan gå av etter 62 år. Erna sier at vi kanskje må jobbe til vi er 73. For å få litt mindre enn det som 68-erne fikk. Det er så man vil bli en kropps- og kostholdfantast, bare for å bli 100 +. Suge ut mest mulig pensjon. Drikke årgangsvin på gamlehjemmet. Glemme det. Åpne en ny flaske. Bordeaux 1979? Jeg husker det året, det var da Gro og Co. lagde stortingsmelding 74. Best å glemme. «Søster, kan du hjelpe meg med korken?»

Venstre rykker mot høyre

Venstresiden ville engang ryste etablissementet. I dag vil de bevare alle fordelene delingsøkonomien har gitt dem. De er fremdeles, i sitt kollektive hode, en brekkstang for fremtiden. La oss håpe den ruinen aldri blir virkelighet. Det er psykopatens drøm. For det er da du trenger psykopaten; når alt ligger i ruin, psykopatens normaltilværelse. Men når du begynner å bygge verden opp igjen får du kritikk. «Ikke sånn!» Det er venstresidens metode.

Det er to måter å skaffe makt og innflytelse på. Enten å betale for den, eller å kreve den. Om du krever makt, og så faktisk blir gitt makt, har du trigget et behov hos dem som gir deg makt. De vil at du leder dem rett. Slik har sosialister mye av den Jesus de ofte forakter i sitt felles legeme. De vil være en horde. De vil bli gjett, føle seg trygge. Noe er galt når man i 2018 tenker på karteller som steder venstresiden klamrer seg til makt, som for eksempel LO.

Personlig ansvar

Men det er alltid du selv som blir forledet. Du kan ikke skylde på noen. Jeg stemte med horden i mange år. Uten å ha et bevisst forhold til hva jeg egentlig holdt på med. Men jeg var god! Jeg er fremdeles god. I stille stunder tror jeg at jeg er bedre enn før.

Psykopater har jeg gjennomskuet. Jeg gjenkjenner dem når de begynner showet sitt. Så takk skal du ha du blonde, vakre, på noen måter intelligente, men selvopptatte, livredde og hule monster. Jeg ar sett at du har ødelagt andre òg. Men det er fånyttes å varsle dem i forkant. Man må leve sin egen historie, Jeg stemmer i hvert fall aldri på partier som ligner deg igjen.

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.