Norges krigsdeltakelse i Libya, der norske kampfly var med på å bombe opprørere til makten i Tripoli, er nå gransket, og torsdag faller dommen.
NATOs krigføring i Libya vakte debatt fra første stund. Eksperter mener at Norge og andre NATO-land tøyde FN-mandatet da de sendte kampfly til Libya.
Påstander om at intervensjonen var nødvendig for å hindre et folkemord, er tilbakevist av eksperter, som derimot anklager militsgruppene som ble hjulpet til makten, for omfattende massakrer i ettertid.
Professor emeritus Ola Tunander ved Institutt for fredsforskning (PRIO) dokumenterer i sin bok «Libyakrigen» hvordan NATOs beslutning om å intervenere militært ble tatt på sviktende grunnlag.
Tunander får støtte fra tidligere etterretningssjef Alf Roar Berg, som stiller seg undrende til bruken av bombefly for angivelig å redde sivilbefolkningen.
– Det er merkelig at Norge og andre europeiske land fulgte USAs ønsker og var med på galskapen, skriver Berg i forordet til Tunanders bok.
Norges beslutning om å delta i NATO-operasjonen og sende kampfly til Libya, ble støttet av samtlige partier på Stortinget. I ettertid har tvilen meldt seg hos stadig flere, og daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kritiseres for utilbørlig press og en forhastet og mangelfull beslutningsprosess.
Et av ankepunktene har vært at beslutningen om norsk krigsdeltakelse aldri ble lagt fram for Stortinget, men ble tatt av regjeringen etter kontakt med partiledere på SMS.
Libya har vært preget av kaos og anarki siden militsgrupper med luftstøtte fra Norge og andre NATO-land rykket inn i Tripoli i august 2011, og Libyas mangeårige leder Muammar Gaddafi ble drept.
Landet har i dag flere rivaliserende regjeringer og nasjonalforsamlinger, et utall av militsgrupper og alt annet enn demokrati og stabilitet. Det skjer omfattende brudd på menneskerettighetene, ikke minst mot flyktninger og migranter som ved hjelp av brutale libyske menneskesmuglere forsøker å ta seg over Middelhavet til Europa.
Det var SV som først fremmet forslaget om en uavhengig gransking av Norges krigsdeltakelse, noe Venstre og Senterpartiet i fjor sluttet opp om. Høyre, Frp og Arbeiderpartiet var først imot, men snudde i saken.
Tidligere utenriksminister Jan Petersen (H) fikk i november i fjor i oppdrag å lede granskingen, og torsdag legger utvalget fram sin rapport. Hva som konkret er gransket og hvilke konklusjoner som trekkes, er foreløpig en godt bevart hemmelighet.
En britisk granskingsrapport konkluderte i 2016 med at NATOs intervensjon i Libya i stor grad var basert på en propagandaløgn, og rettet knusende kritikk mot daværende statsminister David Cameron og hans beslutning om å delta. Tunander tviler på om den norske rapporten blir like kritisk.
– Ingen vil erkjenne at de har bidratt til en krig som har kostet titusentalls mennesker livet, skriver han i sin bok.
Mye er alt framkommet om Norges krigsdeltakelse, både om beslutningsprosessen, pengebruken og konsekvensene av bombingen.
Daværende forsvarsminister Grete Faremo (Ap) hevdet først at prislappen for norsk krigsdeltakelse ville bli 70 millioner kroner, mens etterfølgeren Espen Barth Eide (Ap) medga at den 133 dager lange krigsdeltakelsen ble over fire ganger så dyr.
I alt 15 norske kampfly ble sendt til Kreta og slapp ifølge Forsvaret 588 bomber over Libya.
Eide hevdet at de norske flyene bombet «mest og best», men Norge sa i ettertid likevel nei til å ta imot sårede libyere og til å bistå i å bygge opp Libyas utbombede infrastruktur.
– De har ikke behov for utviklingshjelp, slo daværende statssekretær Torgeir Larsen (Ap) fast etter et besøk i Libya noen uker etter at Gaddafi-regimet var styrtet.
Fakta om NATOs intervensjon i Libya
* I februar 2011 brøt det ut opprør mot Libyas mangeårige leder Muammar Gaddafi.
* Noen uker senere vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som etablerte en flyforbudssone over Libya og åpnet for bruk av «alle nødvendige midler» for å beskytte sivile.
* Fly fra NATO gikk få dager senere til angrep mot libyske regjeringsstyrker, som var på vei til opprørshovedstaden Benghazi.
* USAs Afrika-kommando hadde først kommando over operasjonen, men NATO overtok.
* NATO-fly gjennomførte de neste månedene nærmere 25.000 angrep mot regjeringsstyrker og infrastruktur i Libya.
* Norge deltok i operasjonen med 15 kampfly, som slapp 588 bomber mot ulike mål i Libya.
Fakta om utviklingen i Libya
* Libya har vært preget av kaos og anarki siden opprørere med luftstøtte fra Norge og andre NATO-land i 2011 styrtet Muammar Gaddafis regime.
* Gaddafi, som hadde hatt makten i over 40 år, ble tatt til fange og drept av opprørerne.
* En rekke militsgrupper har siden kjempet om makten i landet, der det ble holdt valg i 2012.
* Den internasjonalt anerkjente regjeringen og nasjonalforsamlingen ble jaget ut av hovedstaden Tripoli i august 2013 og søkte tilflukt i Tobruk øst i landet.
* En allianse av militante islamistgrupper og klanbaserte militsgrupper opprettet en ny regjering og nasjonalforsamling i Tripoli under paraplyen Nasjonalkongressen.
* I ly av kaoset har også militante islamister som har sverget troskap til IS, etablert seg i landet.
* al-Qaida har også et sterkt nærvær og tette bånd til islamistgruppen Ansar al-Sharia.
* Som et ledd i en FN-støttet fredsprosess ble det i februar 2016 oppnevnt en tredje regjering, som ledes av Fayez al-Sarraj. Denne anerkjennes ikke av nasjonalforsamlingen i Tobruk og har liten reell makt.
* Opprørsgeneralen Khalifa Haftar leder Libyas nasjonale hær (LNA), en opprørsgruppe som kontrollerer de østlige delene av landet.
(©NTB)