Vi som er gamle nok husker Vest-Europa som en fredelig, harmonisk verdensdel bestående av nasjoner med lav kriminalitet og lite sosial uro. Dessverre er det mange tiår siden vi hadde denne harmonien.
Særlig de siste årene har utviklet seg dramatisk og negativt. Dette har skjedd under en svært sterk innvandring til våre land, ikke av likekulturelle, men av mennesker med en helt fremmed og fjern religiøs og kulturell bakgrunn. Det flerkulturelle er politisk tiljublet og ofte blitt kalt et «fargerikt fellesskap». Slik har man politisk i årtier pakket inn en umulig konstruksjon av dramatisk ulikhet i sympatiske, falske politiske betegnelser!
Hvem har ansvaret for en slik ødeleggelse av egen verdensdel? Selvsagt er det våre ansvarlige politikere i samme tidsrom! Likeledes må våre medier bære sin store del av ansvaret, da disse uten nødvendig ettertanke har hyllet utviklingen og med stor kraft søkt å påskynde denne utviklingen. Hva med konsekvens for både politikere og medier?
Vel, i kraft av langsiktigheten av utviklingen blir ansvaret, i sin mangel på det konkrete, pulverisert til det uangripelige. Slik kan man følgelig politisk ustraffet ødelegge både land og verdensdel. Vårt hyllede demokrati demonstrerer med dette sin skjebnetunge svakhet og forsvarsløshet. Umodne og uforstående politiske myndigheter unngår derfor konsekvens av egne gjerninger og unnlatelser. Med tiden, lenge etter at våre fredelige land er ødelagte, vil man spørre seg: hvordan i all verden var det mulig å ødelegge en verdensdel uten konsekvens, eksempelvis en riksrettlignende følge?
I dagens Europa er en politiker spesielt verd å fremheve med hovedansvar, Tysklands kansler Merkel. Som leder i Europas viktigste land har hun et hovedansvar. Ved sin politikk basert på overtro virker hun helt ute av stand til langsiktig forståelse av egen politikk. Dette blir katastrofalt, både for Tyskland og Europa.
Heldigvis viser utviklingen i dagens Europa at folket begynner å våkne. Enda en historisk gang blir det følgelig folket som må sette ned foten og korrigere politikerne! Så skjebnetungt er det og vil det i høyeste grad bli langsiktig. Sakte men sikkert må vi håpe bestemmende og ansvarlige politikere våkner, men det er få tegn til dette i dag. De må trolig tvinges og stoppes av folket.