Toppmøtet fant sted på sidelinjen under tredagersmøtet i Det østlige økonomiske forum, som åpnet tirsdag.
Xi har aldri tidligere deltatt på disse møtene, men har ifølge Putin med seg en delegasjon på nærmere 1.000 personer til Vladivostok, som ligger bare 50 kilometer fra grensa til Kina.
– Vi har et tillitsfullt forhold til Kina, både når det gjelder politikk, sikkerhet og forsvar, sa Putin under møtet med Xi.
Russland har de siste årene styrket båndene til Kina i takt med at Moskvas forhold til Vesten har blitt stadig mer anstrengt.
Handelen mellom de to landene har ifølge Putin økt med rundt 30 prosent årlig og ventes i år å være på over 100 milliarder dollar, nærmere 840 milliarder kroner.
Samme dag som toppmøtet åpnet, startet også den største militærøvelsen i Russland siden den kalde krigen. Over 300.000 soldater deltar i øvelsene, blant dem 3.200 kinesiske soldater.
Verken Kina eller Russland har bekreftet hva som står på dagsorden under samtalene mellom Putin og Xi, men USAs handelspolitikk og de to lands forhold til Nord-Korea ventes å bli tema.
Begge de to landenes forhold til USA har surnet betydelig etter at Donald Trump overtok som president, men maktskiftet i Washington har samtidig bidratt til å styrke båndene mellom Moskva og Beijing.
Kina importerer mye russisk olje, gass og matprodukter, og landet forsyner selv russerne med konsumvarer.
En annen viktig fellesnevner er Nord-Korea, som begge landene deler grense med. Mens Kina er Nord-Koreas viktigste allierte, har USA rettet sanksjoner mot russiske skip som angivelig har fraktet olje til nordkoreanerne.
– Det er en veldig stor sjanse for at Putin og Xi diskuterer Nord-Korea. Kina ønsket å framstå som velvillig overfor USA og gikk med på amerikanske sanksjoner og opptrådte veldig strengt sammenlignet med kinesiske standarder. Samtidig var det Russland som forsynte Nord-Korea med bakkanaler slik at de kunne bryte sanksjonene, sier analytiker Alexander Gabujev ved Carnegie Institute i Moskva.
Russland og Kina bruker å holde uenigheter skjult for offentligheten, men det er spenning på noen synlige områder.
Begge stormaktene ønsker politisk innflytelse over tidligere sovjetiske land i Sentral-Asia. Turkmenistan, for eksempel, pleide å selge alt de produserte av naturgass, til Russland, mens de nå selger det meste til Kina.
Det er anslått at flere hundre tusen kinesiske migranter bor i Russland. En stor andel av disse er ikke integrert i det øvrige samfunnet og har til tider vært mål for russiske immigrasjonsmyndigheter som frykter en «invasjon», ifølge AP.
NTB-AP
(©NTB)