Med nye tredjelandsavtaler, økt støtte til nærområdene og et nytt skille blant flyktninger, vil Ap-utvalg øke antall kvoteflyktninger og få færre asylsøkere.
Det var hovedpunktene da Aps migrasjonsutvalg la fram sine forslag til partiets nye asyl- og flyktningpolitikk onsdag.
– Vi legger i dag fram en helhetlig sosialdemokratisk asyl- og flyktningpolitikk for den tiden vi er inne i, uttalte utvalgsleder Masud Gharahkhani.
Han sier viktige forutsetninger for utvalget er at kvoteflyktninger er den mest rettferdige måte å ta imot flyktninger på og at mest ressurser må brukes til å hjelpe i nærområdene – der den store andelen flyktninger befinner seg.
– For å kunne motta flere kvoteflyktninger, må andelen asylsøkere som kommer til den norske grensen ned, sa Gharahkhani.
For å nå dette målet foreslår utvalget blant annet følgende tiltak:
* Inngå flere avtaler med tredjeland som asylsøkere kan returneres til.
* Gi en årlig solidaritetspott på minst 5 milliarder kroner slik at flest mulig flyktninger får hjelp der de er.
* Norge skal motta flere kvoteflyktninger.
* Det skal innføres et klarere skille mellom klassiske individuelt forfulgte flyktninger og flyktninger som kommer på grunn av krig og krise.
* Det skal opprettes omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere i hjemlandene.
* Det skal vurderes å behandle asylsøknader i tredjeland, dersom det kommer i stand en avtale på nordisk eller europeisk nivå etter gitte kriterier.
Gharahkhani mener tiltakene vil sikre at det kommer færre asylsøkere til Norge.
– Her er særlig solidaritetspotten viktig, for den vil vise mottakerlandene at vi vil stiller opp for dem, ikke bare med nødhjelp, men også med rettigheter og arbeid til flyktningene i området, samt at vi vil avlaste dem med å ta imot flere kvoteflyktninger, sier Gharahkhani.
Han sier at en viktig forutsetning for å nå målet vil være å oppnå returavtaler med flere tredjeland, men vil ikke gå inn på hvilke land det blir viktig å inngå slike avtaler med.
Utvalget fremmer også et forslag som Ap stemte ned i Stortinget så sent som for to år siden, nemlig å skille mellom såkalte konvensjonsflyktninger, som er personer som er individuelt forfulgt, og flyktninger fra krig og krise, som for eksempel flyktninger fra krigen i Syria.
– Hvis vi skal beskytte asylinstituttet, så må vi ha en presis tolkning av det, og da må det være den individuelt forfulgte flyktningen som gjelder. Hvis vi ikke gjør det, og det kommer en ny immigrasjonskrise med titalls millioner mennesker som hadde hatt rett til opphold hvis de kommer til Europa, så vil det ikke være verken folkelig oppslutning eller politiske aksept for det, sier Gharahkhani.
Forslaget innebærer at flyktninger som ikke er individuelt forfulgt, enten vil henvises tilbake til trygge tredjeland eller gis et midlertidig opphold i Norge med en rekke begrensninger.
Generalsekretær Ann-Magrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsøkere mener forslagene innebærer innstramminger i flyktningpolitikken til Ap dersom de blir vedtatt av landsmøtet i april neste år.
– De fortsetter den europeiske linjen med stengte grenser, hvor det er om å gjøre å få færrest mulig flyktninger hit, sier Austenå.
SVs Karin Andersen reagerer på at utvalget legger opp til å inngå samarbeid med tredjeland.
– Forslaget er naiv skrivebordspolitikk som legger til grunn at vi inngår mange avtaler med land som massivt bryter menneskerettighetene om mottak av flyktninger. Er det Russland og Putin, eller Tyrkia og Erdogan som Gharakhani vil Norge skal dele ut penger til, spør Andersen.