Hva er koblingen mellom NTNU, Norges nasjonale universitet i Trondheim med særskilt ansvar for naturvitenskaper og teknologi, og byens Pride Parade?
Hvis svaret ditt er «ingen», så tar du feil. Det har nemlig NTNU-rektor Gunnar Bovim bestemt, og hans Facebook-melding fra 12. september 2018 innbyr til refleksjoner:
«Vi som er ansatte og studenter ved et internasjonalt og mangfoldig universitet har et særlig ansvar for å fremme respekt, omtanke og toleranse. Derfor deltar ledelsen på NTNU i Trondheim Pride Parade! og vi vil gjerne oppfordre deg også til å delta!»
Det er ikke hverdags at rektorer stiller seg i spissen for kontroversielle politiske prosjekter. Men her levner rektors oppfordring liten tvil. Offisiell NTNU-deltakelse i Trondheim Pride Parade (endog med flere utropstegn bak det hele) vil snart finne sted. Saken framstår som kuriøs hvis en tenker over hva universitetets funksjon tradisjonelt har vært. I stedet for å bruke tiden sin på å delta i tidens politiske sirkus og alle slags viderverdigheter, så har universitetets mennesker holdt seg borte fra slikt. Tidligere har fokus vært på funksjonen med å levere høyere utdanning til studenter og som forvalter av kunnskap innenfor sine felt.
Som kunnskapsforvalter er NTNU avhengig av allmenn tillit, og bør vokte sitt omdømme nøye. Som institusjon har universitetet ikke tradisjonelt vært en arena for politisk aktivisme. Grunnen for denne tilstrebede uavhengighet er at et politisk, aktivistisk fokus hindrer den frie meningsutveksling og forpurrer den distanse til objektet som er nødvendig for vitenskapelig virke. Videre har hensyn til institusjonens allmenne verdighet forutsatt at universitetet bevisst unnlater å ta stilling til politiske stridsspørsmål. Spørsmålet om den korrekte seksualmoral faller opplagt inn her.
Rektors siste forsøk på å trekke NTNU inn i politisk aktivisme, er et klart brudd med universitær skikk. At det av flere av landets rektorer skal logres for tidens politisk korrekte idoler, er intet mindre enn et forfallstegn og viser i hvilken grad også universitetene trekkes inn i ideologisk legitimering av andre statlige politiske utspill. Kritisk? Bare hvis det støtter tidens herskende tanker! De tenkende mennesker i samfunnet opplever dette som en forsimpling av universitetet og som å innebære en manglende respekt for kunnskapens uavhengige karakter. At NTNU skal tildele bestemte politiske prosjekter sin legitimitet er uheldig og framstår som lite gjennomtenkt.
Er det virkelig et urimelig synspunkt å se negativt på eller stille seg spørsmål om formålet med at NTNUs rektor skal vandre gjennom bygatene i selskap av en ekshibisjonistisk, seksualisert og vulgær forsamling med hensikt å spre et bestemt syn om menneskelig seksualitet? Hvorfor skal NTNU overhodet ha noe som helst med politiske arrangementer å gjøre? Outrerte kostymer og manglende bluferdighet oppleves som å forsimple NTNU og påtvinge universitetet ideer og holdninger som langt fra omfavnes av alle.
NTNUs proklamerte ambisjon om å være internasjonalt fremragende retter seg forhåpentligvis mot vitenskapelige bragder, ikke mot rektors egne politiske agenda eller et forsøk på å bare tankeløst speile samtidens politisk korrekte ideologi. Framtiden vil vise hva som er tilfelle. Kanskje Sveriges nye identitet som «humanitær stormakt» kan overgås av NTNU som «internasjonalt fremragende mangfoldig», og det i alle tenkelige betydninger av «mangfoldig»?