Norske myndigheter hadde i liten grad en egen, selvstendig forståelse av situasjonen i Libya før den endelige beslutningen om å gå inn i konflikten ble truffet.
Det er blant hovedfunnene til et utvalg som har gransket Norges krigsdeltakelse i Libya. Norske kampfly var i 2011 med på å bombe opprørere til makten i Tripoli.
Operasjonen hadde folkerettslig grunnlag
Norges deltakelse i Libya hadde et tilstrekkelig folkerettslig grunnlag, fordi operasjonen ble vurdert som nødvendig for å beskytte sivile, ifølge utvalg.
Utvalget har gransket Norges krigsdeltakelse i Libya, hvor norske kampfly i 2011 var med på å bombe opprørere til makten i Tripoli.
Norske myndigheter var ifølge utvalget klar over at regimeendring var en mulig konsekvens av den militære operasjonen.
– Utvalget mener det var åpenbart at andre allierte hadde regimeendring som mål, og at norske myndigheter kjente til dette, heter det.
Dette ble imidlertid lite problematisert fra norsk side, ifølge utvalget, som mener mangelen på skriftlige kilder har gjort det vanskelig å gå inn i dette.
Utvalget foreslår at Grunnloven bør gi klarere uttrykk for hvilke internasjonale operasjoner norske styrker bør brukes i, og når og hvordan Stortinget skal involveres.
Norske myndigheter hadde i liten grad en egen, selvstendig forståelse av situasjonen i Libya.
– Utvalgets gjennomgang av beslutningsgrunnlaget viser at norske myndigheter i liten grad hadde en egen, selvstendig forståelse av situasjonen i Libya før den endelige beslutningen ble truffet 23. mars 2011, skriver utvalget.
Det er heller ingen skriftlige kilder som tilsier at regjeringen vurderte hva slags konflikt Norge ble part i, før det ble truffet beslutning om å sende kampfly.
Kostnadene ble undervurdert og langt høyere enn først antatt.
Det ble ikke foretatt noen vurdering av spørsmålet om hvorvidt operasjonen i Libya var en beslutning om «krig», og om det i så fall var en krig til landets forsvar.
Utvalget har vært ledet av tidligere utenriksminister og Høyre-leder Jan Petersen.
Libya har vært preget av kaos og anarki siden opprørere med luftstøtte fra Norge og andre NATO-land styrtet Muammar Gaddafis regime.
Utvalget konkluderer med at Norge burde insistert på større innflytelse i den internasjonale gruppen av land som samarbeidet om håndteringen av krisen i Libya.
– Norske perspektiver på en politisk løsning burde fått mer plass. Det norske fokuset på det politiske sporet er en viktig funksjon i en militær koalisjon, heter det.
– Med et så betydelig militært bidrag bør Norge kreve en plass ved bordet når politiske løsninger diskuteres.
Den omfattende rapporten tar bredt for seg de internasjonale aspektene ved håndteringen av krisen.
– Et særlig utfordrende aspekt ved Libya-konflikten var pulverisering av eierskap og ansvar for konsekvensene av intervensjonen som, enten helt eller delvis, førte til Gaddafi-regimets fall, heter det.
– Et fungerende politisk spor kunne ført til en mindre kaotisk overgangsprosess i Libya enn det som ble tilfellet.
Gaddafi, som hadde hatt makten i over 40 år, ble tatt til fange og drept av opprørerne. En rekke militsgrupper har siden kjempet om makten i landet, der det ble holdt valg i 2012.
NTB