Det er hovedkonklusjonen til utvalget som har gjennomgått den norske sivile og militære innsatsen i Libya og de nasjonale beslutningsprosessene som lå til grunn.
– Dette var den rødgrønne regjeringens enstemmige krig, sier utvalgsleder og tidligere utenriksminister Jan Petersen (H) til NTB.
Norge besluttet i mars 2011, under den rødgrønne regjeringen til Jens Stoltenberg (Ap), å delta i bombingen av Libya, hvor det hadde brutt ut folkeopprør mot diktatoren Muammer Gaddafi.
Det var varsler om en mulig massakre på sivile i byen Benghazi som fikk stormakter og FNs sikkerhetsråd til å reagere og vedta en resolusjon om en flyforbudssone over Libya.
Under Petersens ledelse konkluderer Libya-utvalget på følgende vis:
* Sikkerhetsrådsresolusjonen ga beslutningen om den norske deltakelsen et tilstrekkelig folkerettslig grunnlag.
* Prosessene i regjeringen som ledet fram til beslutningen om å delta, oppfylte grunnleggende konstitusjonelle krav.
* Norske styrker etterlevde Norges humanitærrettslige forpliktelser.
* De formelle prosedyrene for regjeringens konsultasjon med Stortinget ble fulgt.
– Hvis noen av statsrådets medlemmer føler at de ikke fikk del i beslutningsprosessen slik de burde fått, hadde de plikt 23. mars til å føre sine innvendinger til protokolls. Ingen gjorde det. Det er derfor dette var den rødgrønne regjeringens enstemmige krig, sier Petersen.
Opprøret i Libya endte med at Gaddafi til slutt ble styrtet etter 40 år ved makten, et aspekt ved opprøret som er blitt mye diskutert i tiden etter. Både Russland og Kina stemte avholdende i Sikkerhetsrådet da spørsmålet var oppe, men ikke minst har Russland i ettertid ment at mandatet ble strukket for langt.
– Utvalget mener det var åpenbart at andre allierte hadde regimeendring som mål, og at norske myndigheter kjente til dette, heter det.
Dette ble imidlertid lite problematisert fra norsk side, ifølge utvalget.
Også på flere andre områder får beslutningsprosessen kritikk. Regjeringen ble ikke forelagt noen skriftlig vurdering av hvilke rammer sikkerhetsrådsresolusjonen satte for anvendelse av militærmakt.
Det er heller ingen skriftlige kilder som tilsier at regjeringen vurderte hva slags konflikt Norge ble part i, før det ble truffet beslutning om å sende kampfly. Dessuten ble kostnadene undervurdert og langt høyere enn først antatt.
I tillegg ble det ikke foretatt noen vurdering av spørsmålet om operasjonen i Libya var en beslutning om «krig», og om det i så fall var en krig til landets forsvar. Utvalget mener også at den internasjonale kontaktgruppen ikke fungerte og peker på at operasjonen «i stor grad var definert av stormaktene».
Rapporten skal nå behandles i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) varsler allerede torsdag at det blir redegjørelse og debatt i Stortinget om rapporten.
– Jeg er veldig lettet over at vedtaket er innenfor folkeretten, og at våre folk som gjorde jobben, har oppført seg veldig bra, sier Liv Signe Navarsete (Sp) i Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
NATO-sjef og tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sier det er viktig å høste erfaring fra Libya-deltakelsen og minner om at operasjonen hadde FN-mandat.
– Jeg er enig med utvalget i kritikken av beslutningsprosessen, men jeg mener jo at vi bør gå lenger enn det de anbefaler her, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.