Men journalist i kulturavdelingen i Dagbladet Tom Stalsberg roter litt om Morgan Kane. I innlegget: «Vi skriver kampsanger for Resett slik at vi kanskje får en snublestein når det hele er over», hevder han blant annet at Louis Masterson var en sogneprest.
Men det var han da slettes ikke, Louis Masterson var pseudonymet til bankfunksjonær Kjell Hallbing.
Kulturjournalisten kommer også med et forslag til et refreng til sangen om Resett, eller snublesteinen:
– Heia Resett, gå nå på, ondskapen fra Islam, svenske tilstander og venstrevridd fake news media må dere slå, banke gule og blå.
Men det gjør vondt i hjerte å lese hvor lite en kulturjournalist i Dagbladet vet om Morgan Kane.
Stalsberg bruker en av de aller siste bøkene «Heltene er trette» som et eksempel på Resett. Det kan virke som om at han ikke har lest hele boka, men den er dog på over hundre sider. Kanskje han bare har åpnet den og tatt ut et sitat, helt ut av kontekst. Fordi (om undertegnede husker riktig) Kane var så alkoholskadet at han ikke kunne bruke revolveren lenger. Derfor vippet han opp døra med en kniv (slike som Stalsberg beskriver i sin omtale om Resett), men hvorfor han gjorde det kommer ikke helt frem i denne sammenheng. Morgan Kane var nødt til slå inn bakhodet på en mann som sov. Dette stred imot en revolvermanns ære, men han hadde ikke noe valg. Dessverre. Jobben måtte gjøres.
Rett før hadde Kane vært med i gullrushet i Alaska, der hadde han endt opp i duell med en stor gjeng, han drepte dem alle, men ble dessverre hardt såret. Da grep han til flaska, igjen.
Men enda en gang hadde de bruk for en revolvermann.
«Heltene er trette» er opptakten til Den spansk-amerikanske krigen på Kuba, der USA skulle bekjempe kolonimakten Spania. Kanes oppgave var å passe på ryggen til Theodore Roosevelt, og han bare gjorde jobben sin.
Men nok om Morgan Kane. Vi Resett kan gjerne snakke om Dr. Stockmann, slik som «den kompakte majoritet», eller at «den som står aller mest alene er den sterkeste». Om Tom Stalsberg kan sin Ibsen.