Norske og utenlandske selskaper må dekke flere hundre millioner kroner av tapet etter Einar Aas’ konkurs. Nå skal Finanstilsynet undersøke hva som skjedde.
Svenske Finansinspektionen har satt den Stockholm-baserte oppgjørssentralen Nasdaq Clearing under tilsyn i arbeidet med å undersøke hvordan det var mulig for Einar Aas å sette så store beløp på spill før han tapte rundt 1,3 milliarder kroner mandag. Finanstilsynet deltar i tilsynskollegiet, og opplyser fredag at det holder tett kontakt med FI i Aas-saken.
– Vi skal etterforske. Vi har ingen formodning om rett eller galt, men starter så raskt som mulig, sier Daniel Gedeon i FI til Financial Times.
Kraftmegler Einar Aas er trolig personlig konkurs fordi han ikke klarte å gjøre opp for seg på kraftmarkedet Nasdaq Oslo denne uka.
Han satset enorme beløp på at de nordiske kraftprisene skulle stige og nærme seg prisnivået i det tyske kraftmarkedet som følge av tørkesommeren. Det motsatte skjedde. Avstanden mellom det tyske og nordiske kraftprisnivået økte til 17 ganger mer enn normalt.
– Det var helt eksepsjonelt. Det vi så var hendelser vi ikke hadde antatt kunne skje på så kort tid. En bevegelse på 50 prosent fra fredag til mandag i prisforskjellen mellom tyske og norske kraftpriser, samtidig som det var ekstreme svingninger i CO2-prisene. Risikoparametrene som ligger inne i våre modeller, hadde ikke tatt høyde for så store svingninger, sier administrerende direktør Georg Aasen ved råvarebørsen Nasdaq Oslo til Dagens Næringsliv.
Einar Aas har selv dekket snaut 350 millioner kroner av tapet, mens oppgjørssentralen Nasdaq Clearing har gått inn med snaut 70 millioner kroner. Det samlede tapet på 114 millioner kroner – rundt 1,1 milliarder kroner – utgjorde to tredjedeler av sikringsfondet til clearinghuset. De resterende over 100 millioner euroene som er tappet fra fondet – over 1 milliard kroner – må fylles opp igjen av de øvrige medlemmene i Nasdaq Clearing.
Det betyr at norske selskapet, som Equinor og Statkraft må bidra med sin andel. For Equinors del handler det om et lite beløp, rundt en halv millioner kroner, mens Statkraft må inn i fondet med rundt 48 millioner kroner. Også Hydro, DNB og E-CO Energi må skyte inn penger til fondet, men det dreier seg om mindre beløp, ifølge E24.
Aller verst går det ut over finske Fortum, som må skyte inn over 190 millioner kroner. Svenske Vattenfall er også medlem av sikringsfondet, og må inn med rundt 5,7 millioner kroner.
Til sammen må rundt 200 norske kraftselskaper og andre medlemmer på råvarebørsen fylle hullet Aas-smellen etterlater seg.
Finansinspektionen er i tett dialog med Nasdaq Clearing om nettopp dette, ifølge leder Daniel Gedeon for FIs infrastrukturtilsyn. Han vil foreløpig ikke spekulere i om det har skjedd lovbrudd i forbindelse med milliardsmellen.
– Vi kommer selvfølgelig til å følge opp det spørsmålet nøye, både regelverket i seg selv og hvorvidt de har fulgt disse reglene, sier Gedeon til nyhetsbyrået TT.
Nasdaq Oslo opplyser fredag kveld at det arbeides med å sette inn tiltak for å sikre seg mot nye Aas-tilfeller. Blant annet skal det stilles krav om at krafttradere stiller bedre sikkerhet til rådighet i sine transaksjoner. Råvarebørsen skyter også inn rundt 183 millioner kroner midlertidig inn i sikringsfondet for en periode på 90 dager.
Selskapet kommer også til å engasjere eksterne granskere for å ta rede på hva som skjedde og hvordan det kunne skje.
(©NTB)