Russiske øvelser som inkluderer simulerte angrep på norske mål, bidrar ikke til bedre forbindelser eller dempet spenningsnivå, advarer Norges utenriksminister.
Russlands militære opprustning har, i kombinasjon med landets beviselige vilje til å bruke denne militærmakten, skapt ny usikkerhet om landets intensjoner, fremholder utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).
Hun trekker fram inntrykk fra sitt besøk i Øst-Ukraina sist uke.
– Konflikten pågår fortsatt for fullt. Jeg så ødeleggelsene og lidelsene en konflikt i hjertet av Europa fører med seg. Russlands handlinger i Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa. Vi har, sammen med våre allierte, respondert på en avmålt og gjennomsiktig måte, sier Søreide.
– Dette er veldig viktig også ut fra et nasjonalt perspektiv. Kolahalvøya er stadig hjemmebase for store deler av Russlands strategiske styrker. Selv om vi ikke anser Russland som en militær trussel mot Norge, er det klart at disse styrkene representerer en strategisk utfordring for NATO, slår hun fast.
I en bredt anlagt tale om Norges forhold til Russland hos NUPI fredag understreket Søreide at den militære revitaliseringen i nord gjør området enda viktigere for Russland. Hun viste til at NATO, med Norge i en pådriverrolle, har tilpasset seg en ny situasjon i et Arktis som blir stadig mer strategisk viktig.
– Selv om vi erkjenner at Russlands militære aktivitet i nord ikke primært er rettet mot Norge, kan vi ikke overse det som skjer så nær våre landområder, sier hun.
– Vi fortsetter å følge nøye og bekymret med på den vedvarende oppbyggingen av styrker, utplasseringen av nye våpensystemer og den mer pågående aktiviteten som foregår i vår umiddelbare nærhet i nord.
Utenriksministeren kom også inn på at russisk øvingsaktivitet ikke nødvendigvis bidrar til å dempe spenningsnivået.
– Øvelser som inkluderer simulerte angrep på norske mål, bidrar ikke til bedre forbindelser eller dempet spenningsnivå, sier hun.
I et foredrag i vår presenterte etterretningssjef Morten Haga Lunde radar-utskrifter av russiske kampfly som trener på å angripe norske mål, ifølge VG.
Bildet av russisk opprustning og kraftig økt aktivitet i nord kom også fram i E-tjenestens åpne trusselvurdering i vår.
Parallelt med konflikten mellom Russland og Vesten, går det tosidige norsk-russiske samarbeidet innen miljøvern, fiskeri og atomsikkerhet sin gang.
– Takket være de institusjonene vi har skapt sammen, har samarbeidet vårt med Russland klart seg gjennom noen politiske stormkast, sier Søreide.
Samtidig tok hun for seg bekymringsfulle trekk rundt den politiske utviklingen i Vladimir Putins Russland. Hun viste til at rommet for sivilsamfunnet blir stadig mindre, men at Norge vil fortsette å støtte innsats for demokrati og rettigheter.
– Når organisasjoner får status som utenlandske agenter fordi de samarbeider med norske partnere eller får støtte fra norsk side, bidrar ikke det til våre forbindelser. Det er beklagelig, sier utenriksministeren.
Søreide understreker også at antallet norske selskaper i Russland er nedadgående, både på grunn av vestlige sanksjoner, men også på grunn av et vanskelig investeringsklima og problemer norske bedrifter opplever i landet.
(©NTB)