Etter andre verdenskrig har mennesker over hele verden blitt godt kjent med nazismen og fascismen. Nettopp derfor har slike grupper ikke fått mulighet til å vokse noe særlig Europa. De utgjør en svært liten gruppe, spesielt i Norden.
Vi vet godt hvem de er. Hver eneste bevegelse fra dem er kartlagt fra politiet. Og hver eneste markering fra disse gruppene blir møtt med store motdemonstrasjoner.
De lever i sin egen verden uten mulighet til å få makten i de europeiske landene.
Så har vi de islamske ekstremistene, som IS (Daesh) i Midt-Østen og deres støttespillere som driver propaganda i Europa, som f.eks. Profetens Ummah. De er heller ingen stor trussel fordi vi har sett hvor brutale de kan være. Vi så hvordan de gikk frem i Syria og Irak, og alle forstår at det ville vært en katastrofe hvis de fikk makten noe sted i Europa. De kan utføre terrorangrep og skape frykt, men de kan ikke oppnå reell politisk makt.
Men det er viktig at vi forstår at IS og deres støttespillere snakker sant: de ønsker et verdensomspennende kalifat, og som Muhammed er de villige til gjøre alt som skal til for å oppnå dette målet.
Denne gruppen har ikke stor oppslutning i våre områder. Folk kjenner til de, og de er upopulære. De utgjør derfor heller ingen stor fare for Europa.
Den største trusselen Europa star ovenfor er det muslimske brorskap og såkalt euro-islam
Gjennom massiv innvandring og svært liberal asylpolitikk har Europa i mange tiår holdt porten på vidt gap for disse kreftene. De har spredt seg i stort antall over hele Vest-Europa. De er meget godt organisert med utgangspunkt i tusenvis av moskèer, bygget under prinsippet om religionsfrihet, og betalt av Europas skattebetalere. Mange av dem er velutdannet, de har fått nøkkeljobber i media og har politiske posisjoner.
De er uærlige når de snakker pent om demokratiet. De har stor støtte fra mange politiske partier, spesielt Venstre og Rødt som fortsatt lider av kolonitidens syndrom.
Denne gruppen er like farlig som IS eller nazismen hvis de får makten, og de kan få makten i fremtiden ved å utnytte vårt europeiske demokrati. De er tålmodige og jobber langsiktig. De kan bli stemt inn ved valg, de kan demonstrere, de kan danne egne politiske partier som i Storbritania. Inntil videre forteller imamene forsamlingen hvilke partier de skal stemme på, gjerne partier på venstresiden som vil sikre fortsatt høy innvandring.
Den dagen disse kreftene får makten, dør Europa og dermed alle de europeiske verdiene.
Kort forklart: de bruker demokratiet til å få makten. Når de får den politiske makten dreper de demokratiet. De vil innføre strenge blasfemilover og sensur. De vil ta over kultur- og kunnskapsinstitusjoner.
Og til slutt vil de bruke vold, på samme måte som IS eller Khomeini. De er ikke bedre enn dem. Målet er felles: islamisering av hele verden. De har vokst opp i Europa men drømmer om sharia, islamske lover som de setter høyere enn europeisk lov. Fordi sharia er lov fra Allah, og Allah er ufeilbar. Mens menneskerettighetene og våre europeiske lover er skrevet av mennesker, som per definisjon er feilbare. Mennesket er ikke perfekt.
De har lojaliteten rettet mot sin profet. De snakker pent om demokratiet, men ingen europeiske journalister er i stand til å spørre: hva slags demokrati?
I dag er Europa blitt et sykt kontinent. Vi ser symptomene i London, i Paris, i Sverige. Vi ser demonstrasjoner for å begrense ytringsfrihet, vi ser bilbranner, opptøyer, og demonstrasjoner for hijab og burka. Vi ser demonstrasjoner for innføring av religiøse lover. Det er bare et tidsspørsmål før Europa og europeiske verdier dør. Khomeini sa: muslimer, dra ut til hele verden, spre dere og få mange barn. Al Qaradawi, leder for det det europeiske fatwarådet og støttespiller for det muslimske brorskapet, sa: vi skal erobre Europa med barnevogn. Ingen av de to muslimske ledere var dumme. Begge visste at de trengte ingen bombefly eller militære styrker for å erobre Europa. Det holder med masseinnvandring og mange nok barnevogner.
Den største trussel mot Europa i dag er euro-islam og islamisme. Dessverre forstår ikke Europa hvor stor denne trusselen er. Så europeere fortsetter med åpne hjerter og lukkede øyne, som Per Edgar Kokkvold i sin tid skrev.