Rasisme ble tidligere kalt raselære. Dette var en forestilling om at forskjellige menneskeraser hadde forskjellige egenskaper og derfor kunne rangeres etter verdi. Frem til moderne tid var rasismen begrunnet med biologiske og arvelige forskjeller.
Men i 1970 fikk vi rasismeparagrafen, §135, som sist ble endret i 2015. Det som kalles «klassisk rasisme», altså den opprinnelige betydningen av rasisme, er nå forandret og utvidet til å omhandle det man kaller «hatefulle ytringer». Det er her problemene starter.
Med den utvidelsen av rasismeparagrafen som har skjedd, hvor hudfarge eller nasjonal/etnisk opprinnelse, religion/livssyn, homofil orientering, og nedsatt funksjonsevne nå også skal betraktes som rasistisk å kritisere, så har ytringsfriheten fått seg en knallhard ørefik.
Det blir nå feks. oppfattet som rasistisk å være kritisk til islam, selv om islam i seg selv er mer rasistisk enn noe annet. Denne loven har skapt en grobunn for subjektive oppfattelser hvor den politisk korrekte makteliten er politi, dommer og bøddel.
Personlig opplever jeg å bli kalt rasist fordi jeg er svært skeptisk til at islam kan integreres i et moderne vestlig samfunn. Det føles både utrolig og sjokkerende å bli nevnt som rasist, fascist og sågar nazist. I min ungdom hadde jeg forbilder som Muhammad Ali og Mike Tyson i boksing. Begge konverterte til islam. Jeg var en stor fan av sprinteren Ben Johnson og hans dueller med den legendariske Carl Lewis.
For min del har hudfarve, religion, seksuell legning eller funksjonshemming aldri vært et tema. To av mine musikalske forbilder, Freddie Mercury og Michael Stipe, var visstnok homofile, og hva så? Jeg liker da ikke musikken deres mindre for det. Jeg syns da ikke mindre om bokseferdighetene til Ali og Tyson fordi de var svarte og sågar muslimer. Jeg har aldri hatt så mye som et rasistisk gen i meg, men alikevel blir jeg kalt rasist.
Når jeg mener at islam ikke er forenelig med vestlige verdier og moderne samfunn, så er det en kritikk basert på fakta. Islamske verdier, moral og tankesett, er fundamentalt annerledes enn hva man finner i land som Norge, hvor likeverd, rettferdighet og ytringsfrihet er noen av kjerneverdiene.
Rasismeparagrafen i seg selv er jo et eksempel på nettopp dette. Den viser hvor viktig Norge syns det er at alle skal behandles likt. Slike lover kan man imidlertid bare ha når de ikke kan misbrukes. Dessverre så er det slik at islam fordømmer alle med en annen tro, den fordømmer alle med en annen seksuell legning og den undertrykker kvinner.
Dette kan de altså fritt gjøre, uten at tilhengerne av islam blir beskyldt for rasisme. Men hvis man påpeker disse sidene ved islam offentlig, så er det du som er rasisten. Loven synes å virke bare en vei, og da blir hele intensjonen med den feil.
Hatefulle ytringer er det ingen som liker å få. Dessverre er det også slik her at dette stort sett bare går en vei. Alle burde straffes på lik linje for å komme med hatytringer. Men da må begrepet være klarere enn hva det er nå. Så lenge det ikke finnes noen felles definisjon av hatefulle ytringer, hverken i Norge eller internasjonalt, så blir det igjen en subjektiv vurdering. En vurdering som igjen blir tatt av den politiske makteliten.
Den store taperen er ytringsfriheten. Den som er essensen i et demokrati. De som liker å fremstille seg som de store forsvarerne av ytringsfrihet og demokrati, er stort sett de samme som kommer med forslag om no-platforming(offentlig knebling) mot de som kun påpeker noe som burde være en selvfølge for alle å se. Det er ikke mulig å være mer hyklersk eller dobbeltmoralist enn hva disse menneskene er.
Sumaya Jirde Ali og hennes likesinnede ville gjort klokt i å lytte til hva mennesker med mer livserfaring har å si. Den langt mer berømte og langt mer intellektuelle bokseren med samme etternavn er et godt eksempel på det. Han levde sågar i en tid hvor det eksisterte virkelig rasisme. En tid hvor svarte måtte sitte bakerst i bussen og ble nektet adgang til restauranter.
Men tross alt det Ali måtte gjennomgå bare fordi han var svart, så vil han bli husket for å være «The greatest of all time». Var det bare fordi han var en unik bokser? Nei, det var fordi han var et unikt menneske.
«A man who views the world the same at 50 as he did at 20 has wasted 30 years of his life.»
Muhammad Ali