Så sent som i juli økte Finanstilsynet grensene for hvor stor andel av tyske kraftderivater enkeltaktører kan sitte med.
Endringen av posisjonsgrensen kan ha hatt betydning for milliardsmellen til kraftmekleren Einar Aas, skriver energinettavisen Montel.
Posisjonsgrensen ble innført fra nyttår, men allerede i juli ble grensen for tyske kraftderivater økt med hele 43 prosent, fra 10,13 til 14,47 terawattimer (TWh).
En posisjonsgrense angir kort fortalt hvor store mengder kraft én aktør på børsen får lov til å sitte med. Grensene er satt fordi man ikke ønsker at enkeltaktører skal bli altfor dominerende i markedet for kraftderivater.
Finanstilsynet forklarer endringen av posisjonsgrensen slik:
– Tilsynsmyndighetene i Europa har gjort løpende vurderinger av de nye posisjonsgrensene etter hvert som de har fått mer erfaring fra markedene, og endret dem der det har vært nødvendig, skriver seksjonssjef Marte Voie Opland i Finanstilsynet i en epost til Montel.
Einar Aas satt ifølge Montel trolig med en posisjon på tyske derivater på 11 TWh da han ble suspendert fra børsen med tap på rundt 1,3 milliarder kroner i forrige uke. Han hadde satset enorme beløp på at de nordiske kraftprisene skulle stige og nærme seg prisnivået i det tyske kraftmarkedet som følge av tørkesommeren. Men i stedet falt prisene i Norden.
Tapet førte til at sikringsfondet til kraftbørsen Nasdaq Clearing ble tappet og måtte fylles opp igjen av nordiske kraftselskaper med i alt 107 millioner euro, over 1 milliard kroner. Men allerede mandag ettermiddag var hele beløpet kommet inn, ifølge Nasdaq.
Samtidig har kraftbørsen startet jakten på Aas’ verdier i håp om å få dekket så mye som mulig av tapet, skriver Dagens Næringsliv.
– Nasdaq tar alle rimelige skritt for å gjenvinne midler fra det relevante clearing-medlemmet. Eventuelle gjenvunne midler fordeles i henhold til standardreglene, heter det fra Nasdaq Clearing.
(©NTB)